Forskning i nord

Resultatet ble som kjent noe bedre enn fryktet ved at Nord-Troms og Finnmark beholder ordningen. Men det gjenstår fortsatt flere milliarder å fylle med fornuftige alternative tiltak.

Jeg vil i denne artikkelen peke på en fremragende mulighet Regjeringen har til å erstatte en liten del av bortfallet. Mitt alternativ er visjonært, verdiskapende og fremtidsrettet og samler stor konsensus i landsdelen. Mitt forslag er et kraftfullt virkemiddel for å gi forskning i Nord-Norge et reelt og realt løft.

Det er ikke nødvendig for meg å føre noen stor argumentasjon for dette. Det har Regjeringen selv gjort, og to regjeringer før denne. Norge skal bli en forskningsnasjon, kunnskapsallmenningen skal økes kvalitativt og kvantitativt. Vi skal opp på OECD-nivå i 2005 (fra 1,62% til 2,2% av BNP)! EU satser enormt på forskning: Fra vel 2% av BNP i dag til 3% i 2010 heter det fra Lisboa-erklæringen! USA som alltid har satset stort på FoU skal satse enda mer.

Begrunnelsene er de samme; konkurransedyktig næringsliv og næringsutvikling, kvalitativt bedre samfunn, bedre miljø og bedre levekår for folk. Det er grunn til å anta at det som skal være så godt for USA, EU og Norge også må være godt for Nord-Norge. Men dagens situasjon for forskning i nord bærer preg av noe helt annet enn satsing: Det står knapt halvparten så mange forskningskroner bak hver nordlending som bak gjennomsnittsnordmannen!

Noe MÅ gjøres og det av flere grunner:

1. Det største nasjonale potensialet for næringsmessig utvikling og de største miljøutfordringene ligger i nord!
2. Det meste av dette er forskningsbasert og bare gjennom FoU kan potensialet utløses i fremtidig næringsliv.
3. Vi i nord forsker i snitt mye mindre enn Norge og Norge er sinke i Europa!
4. Hvis intet gjøres vil gapet mellom Norge og Nord-Norge fortsette å øke med økende nasjonal satsing på forskning, skattefunn etc.
5. Forskningen i Nord-Norge taper penger på omleggingen av arbeidsgiveravgiften.

Regjeringens Virkemiddelmelding" (St.prp. 51) er velsignet klart på to punkt. Det skal satses på de norske REGIONENE og det skal satses på marin sektor. Det har vi sagt lenge og prioriteringene er som skapt for den nordlige landsdel. Men det betinger at penger og regional styring følger formuleringene. Her i nord har vi to forbilledlige eksempler på regionale FoU-satsinger om enn i beskjeden målestokk. Det ene er MABIT-programmet (Marin bioteknologi i Tromsø) og det andre er NT-programmet. Begge er evaluert til strålende karakterer. Vi kan m.a.o. regional FoU-forvaltning.

For å følge opp regjeringens intensjoner om mer forskning og satsing regionalt foreslår jeg at en del av det tapte ved avvikling av den differensierte arbeidsgiveravgiften går til forskning i Nord-Norge. Et skikkelig krafttak trengs. Forskningfondstanken har slått rot nasjonalt. Fondet er nå på 16 milliard kroner (+ kompensasjon for tippemidlene). Et regionalt fond for forskning i Nord-Norge rettet både mot akademia, anvendt forskning og næringsliv kan være en farbar vei. Men andre løsninger bør selvsagt vurderes. Fordelen med et fond er langsiktigheten, en egenskap som er helt nødvendig for virkemidler for forskning.

Spenstige forskningsoppgaver står i kø: Teknologi, marin (inkl. havbruk og bio), miljø, polar, gass og bærekraftige energikilder, rom/jord m.m. Forskning for og på nordområdene i nært samarbeid med Russland innenfor Barentssamarbeidet må gis høy prioritet. Vi har de samme utfordringene.

Rektor Jarle Aarbakke skrev i en artikkel tidligere denne uke om de samme utfordringer, muligheter og behov for satsing. Det er tale om et stort nasjonalt løft for den nordlige landsdel. Halvparten av ungdommen i nord tar en eller annen form for høyere utdanning. Nå må vi satse videre for å holde kompetansen i nord og få den satt inn i næringsutvikling her til beste for nasjonens fremtid.

Regjeringen kan i høstens statsbudsjett fatte en beslutning av historisk betydning for den nordlige landsdelen. Mitt forslag koster egentlig ingen ting fordi Regjeringen allerede har sagt at bortfallet av differensiert arbeidsgiveravgift skal kompenseres for de som blir rammet. Hvorfor ikke da satse langsiktig?

Search web-site

Sitemap
Printerfriendly page