OL i Tromsø i 2018 - effekter for næringslivet

For å beregne sysselsettingseffekter av et eventuelt OL i Tromsø i 2018 er Panda-modellen brukt.

Beregningene viser at et OL i Tromsø vil gi positive varige effekter. OL fører til økt etterspørsel etter arbeidskraft i reiselivsnæringen tilsvarende 1.250 sysselsatte og i kompetansebedrifter/forretningsmessig tjenesteyting tilsvarende 320 sysselsatte.

I utbyggingsfasen fører aktivitetsøkningen til et økt sysselsettingsbehov tilsvarende 12.300 sysselsatte, hovedsakelig innen bygg og anlegg. Utbyggingsaktiviteten spres utover en 10 års-periode, og i toppåret 2016 vil arbeidskraftsbehovet i bygg og anlegg være i underkant av 1.600 personer, det tilsvarer 30 % av de sysselsatte i sektoren i Troms i dag.

Andel utbyggingsoppdrag, enten som hoved- eller underleverandør, som går til lokale aktører blir større jo lengre tid utbyggingsperioden strekker seg over. Andelen utbyggingsoppdrag som går til lokale aktører er mindre i en høykonjunktur. Hvor stor andel av utbyggingsprosjektene som vil bli utført av lokale aktører vil avhenge av konjunktursituasjonen, men det er liten fare for at utbyggingsaktiviteten vil føre til et sterkt prispress i bransjen.

Tromsø har betydelig bedre forutsetninger enn det Lillehammer hadde for å få positive varige effekter av et OL. Et OL i Tromsø vil gi positive varige effekter. De nye kompetansearbeidsplassene kommer hovedsakelig i Tromsø, mens de nye reiselivsarbeidsplassene komme i hele landsdelen og også i distriktene.

Det vil være folk nok i Tromsø og regionen til å fylle de nye arbeidsplassene. Befolkningsveksten og veksten i arbeidsstyrken i Tromsø fram til 2018 er på henholdsvis 5.000 og 7.000 personer.

Det er mer sannsynlig at de varige effektene blir større enn at de blir mindre. Sysselsettingseffektene av et OL i Tromsø i 2018 kan gi samfunnsøkonomiske gevinster på totalt 10,7 mrd 2008-kroner, gitt at det er ledig kapasitet i økonomien.

Search web-site

Sitemap
Printerfriendly page