Mange utlendinger i fiskeindustrien

En av tre som jobber i fiskeforedlingsindustrien i Norge er utlendinger. Bedriftene i Kyst-Norge er avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

Foto: Svein Reppe

Avhengigheten av utenlandske arbeidstagere kommer frem i en Norut-rapport utarbeidet for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Et hovedfunn i rapporten er at mer enn en tredjedel (34 prosent) av arbeidskraften innen fiskeforedlingen stammer fra utlandet.

Rekruttering

Rapporten viser at bedriftene aller helst skulle sett at de kunne rekruttere medarbeidere lokalt, men det greier de ikke.

- Rekruttering er et voldsomt problem. Hadde vi ikke hatt tilgang på den utenlandske arbeidskraften, hadde vi aldri i verden sett det kystsamfunnet vi ser i dag. Uten den importerte arbeidskraften hadde det ikke vært mye lys i husene langs norskekysten, sier informasjonssjef i Fiskeri- og havbruksforeningens landsforening Øyvind André Haram til Aftenposten.

Fiskeindustrien klarer seg ikke uten den utenlandske arbeidskraften. Forsker Per-Arne Emaus antyder at behovet for utenlandsk arbeidskraft neppe blir noe mindre i framtida.

Seniorforsker Marit Aure peker på at foredlingsfabrikkene er store arbeidsplasser:

- Disse hjørnesteinsbedriftene er av stor betydning for det lokalsamfunnet de tilhører. Bedriften blir i så måte en grunnstamme og bidrar til mange andre ringvirkninger i lokalsamfunnet. Utlendingene er svært viktige for å opprettholde det kystsamfunnet vi har i dag.

Fisken videreforedles utenlands

I 2009 jobbet 9781 personer innenfor foredlingsindustrien i Norge. Nedgangen er på 25 prosent sammenlignet med 15 år tidligere. Kun 19 prosent av norsk fisk foredles innenfor landegrensene.

Norges høye kostnadsnivå er bakgrunnen for at så lite av fisken foredles i Norge. Enorme volum av norsk fisk eksporteres til blant annet Polen og Kina for videreforedling med langt billigere arbeidskraft.

Les mer
Praksis og fagbrev viktigst

Rapport
Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien - med fokus på utenlandsk arbeidskraft

Prosjektleder har vært Elisabeth Angell, Norut Alta. Forskerne Marit Aure, Norut Tromsø og Per-Arne Emaus, Norut Alta, har deltatt i prosjektet.