Rapporten presenterer innkjøpspraksis per i dag for landets kommuner og fylkeskommuner. Videre presenterer den bruk av og holdninger til såkalte ikke-innkjøpsfaglige kriterier i anskaffelsesprosessen. Til slutt presenteres kommunesektorens oppfatninger av hvordan den vil tilpasse sine innkjøp om et nytt, felles regelverk for offentlige innkjøp blir innført.

Pedersen, P.Vurderinger av dagens barnehagetilbud og etterspørselsbildet ved årtusenskiftet.

( 84 s)

SF 02/2000

Tre hovedtilsynsformer framtrer som dominerende. Over halvparten (51%) av barna har tilsyn i barnehager. 30% av barna passes av foreldre og 12 % har tilsyn av dagmamma eller praktikant. Barns oppholdstid gjenspeiler i betydelig grad tidsrytmen i foreldrenes arbeidstid. Rundt 80% av barna som går i barnehager har tilsyn 5 dager i uken. Det er stor tilfredshet med barnehagetilbudet hva angår åpningstid. For en ganske stor gruppe, rundt 1/4 av familiene, oppleves fleksibiliteten i barnehagetilbudet som lite tilfredsstillende. Nær halvparten (47%) av foreldrene er lite tilfreds med de kostnader barnetilsyn i barnehager påfører dem. Ut fra foreldrenes preferanser er full barnehagedekning i Tromsø ved årtusenskiftet på 68% av alle barn fra 0-5 år, 53% for de under 3 år og 81% for de over 3 år. I følge vår maksimumsberegning er den totale etterspørselen eller plassbehovet uttrykt i antall barn på rundt 3.700. Dette er rundt 1200 mer enn det som var dekket opp ved utgangen av 1977. I forhold til full behovsdekning gir dette en mangel på 32%. Mangelen er størst for barn under 3 år.

Andersen, M. (red)Kunnskapsbasert tjenesteyting i Troms.

(250 s)

SF 03/2000

Formålet med dette prosjektet har vært å vinne innsikt i ulike sider ved kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteytende sektor (KIFT-sektoren) i Troms. Rapporten skal kunne nyttiggjøres av SND til blant annet å etablere tiltak som kan fremme SNDs målsetninger om å styrke fremveksten av KIFT-sektoren. Et trekk ved denne sektoren er at kunnskapen har en asymmetrisk dimensjon: kunden kjøper en tjeneste som er basert på en kunnskap av en spesiell art som han/hun ikke har i egen virksomhet. For at den kunnskapsbaserte tjenesten skal kunne være til nytte for kunden, betraktes relasjonen mellom en KIFT-bedrift og kunden å være kritisk. KIFT-sektoren i Troms er svært sammensatt med hensyn på bransje og størrelse. Sektoren er en typisk bynæring hvor hele 80% av sysselsettingsveksten i perioden 1995-1998 ble registrert i Tromsø.

Pettersen, P. G. (red)Evaluering av NT-programmet. Sluttrapport.

(196 s)

SF 04/2000

Rapporten analyserer NT-programmets virkemåte og resultater, og drøfter programmets betydning for nordnorsk næringsliv. Evalueringen vurderer også programmets organisering i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet.

Bye, G. og Folkenborg, K.(red.) Fagbrev fiskeindustri som fjernundervisning- løs eller fast fisk?

(43 s)

SF 05/2000

Rapporten er en evaluering av Fagbrev fiskeindustri gjennomført ved hjelp av en fjernundervisningsmodell. Evalueringen søker å klargjøre virkninger av en fleksibel undervisningsmodell. Valget av en fleksibel undervisningsmodell som grunnlag for fjernundervisningen synes riktig vurdert opp mot formålet om å motivere og rekruttere deltakere som ellers ikke har mulighet til å ta fagbrevet. Det pekes på at relevansen av modellen er betinget og det presenteres forslag med sikte på å styrke eller videreutvikle den.

Andersen, A., Bendiksen, G.I., Iversen, A. og Rydningen, A. (red.)SND`s fiskerisatsing. Sluttrapport -

(118 s)

SF 06/2000 Konfidensiell rapport.

SND har utformet en strategi for fiskerinæringen og fått tildelt ekstra tilskuddsmidler. Sluttrapporten gir først en statusgjennomgang for hele virkemiddelbruken i satsingsperioden, deretter en sluttsurvey med en analyse av utviklingen for de deltakende bedriftene i satsingen, en analyse som viser hvilke utviklingstrekk som har vært i næringen de senere årene og til slutt et avslutningskapitel. Tilbakemeldingen fra bedriftene er at satsingen har fungert positivt. De fleste bedriftene mener å ha blitt mer markedsorientert i løpet av satsningsperioden.

Aanesen, M. (red.) Varestrømsanalyse for fisk i den norske delen av Barentsregionen.

(105 s.)

SF 07/2000

Rapporten gir en oversikt over uttaket av fisk og skalldyr i havområdene grensende til Barentsregionen. Videre angir den hvor mye som blir landet i denne regionen, og hvordan råstoffet som landes der blir anvendt. Fangst- og landingsdataene spesifiseres på fiskeslag og fangstnasjoner, og dekker tidsrommet 1994-1998. Anvendelsesdataene spesifiseres på fiskeslag.

Det blir gitt en presentasjon av vågehvalen og grønlandsselens predasjon på de artene som er spesifisert i dataoversikten. Til slutt er det gjort beregninger av økonomiske virkninger av økt ilandføring av torsk i Nord-Norge. Disse beregninger og avsnittet om predasjon bygger på sekundærdata.

Pedersen, P. (red.) Demografisk utvikling i Målselv kommune 1970-2000

(83 s.)

SF 08/2000

Målselv hadde en sterk vekst i folketallet fra 1950 til 1975. Etter 1975 har folketallet minket, i alt med 13% fram til 1999. Denne utviklingen har løpt sammen med en sterk intern sentralisering av befolkningen. Til tross for mange år med nettoutflytting har Målselv en ung og fødedyktig befolkning og et betydelig fødselsoverskudd som modifiserer virkningene av den negative flyttebalansen. Målselv har en sterk negativ flyttebalanse, spesielt i forhold til Østlandet, men også til de store utdanningssentra i Nord-Norge. Flyttemønsteret avspeiler dels konjunkturelle forhold, men først og fremst endringer i forsvarets aktivitet. Målselv har både en relativ stor inn - og utpendling, og pendlingen har økt på 1990-tallet. Ut fra de prognoser som foreligger, vil de demografiske endringene fram til 2010 samlet være meget moderate.

Paul Pedersen (red.)Flyttemotiv blant flytterne til og fra Osloregionen.

(229 s)

SF 09/2000

For innflytterne til Oslo er faktorer til arbeids- og utdanningsforhold de klart viktigste flyttemotivene. Flyttemotivene til innflytterne er sterkt forskjellig fra flyttemotivene til utflytterne. For utflytterne er det i høyere grad det nære sosiale nettverk (familie, slekt og venner), bolig, arbeidsmarked og bosted/nærmiljø som teller. En faktoranalyse viser at mange av de samme kombinasjoner av faktorer fører folk både til og fra hovedstadsområdet. 18% av innflytterne og 10% av utflytterne tillegger kulturfaktorer stor betydning som flyttemotiv. Senkes kravet til stor og noen betydning, er de tilsvarende tall henholdsvis 44% og 36 %. Kulturmotiver har betydning som flyttemotiv, men ikke i særlig større grad for innflytterne sett i forhold til utflytterne. Kulturfaktorer representerer derfor ikke sterke dragfaktorer mot storby områder. Dette korresponderer med et annet resultat. Flytterne bosatt utenfor Osloregionen, er i stor grad tilfreds både med kulturtilbudet, fritids- og underholdningstilbudet og vare- og tjenestetilbudet.

Jan-Evert Nilsson (red.) Oslos internasjonale rolle

(168 s)

SF 10/2000

Forskningsprosjektet forsøker å gi en bred belysning av Osloregionens rolle for den nasjonale økonomiske utviklingen. Bakgrunnen er den pågående økonomiske integrasjonen som har medført at nasjonalgrensenes økonomiske betydning minker.

Rapporter 1999

Buanes, A. & Andersen, M. Når politikken blir rådgivende.En evaluering av avtalen mellom SND og Troms fylkeskommune om SND Troms.

SF 02/99(140 s)

Rapporten omhandler avtalen mellom SND og Troms fylkeskommune om overføring av oppgaver og personell til SND Troms fra 01.05.97. I prosjektet er det gjennomført intervjuer i fylkeskommunen, SND lokalt og sentralt, samt en brukerundersøkelse. Evalueringen viser bl a at fylkeskommunens strategiske føringer på SND-kontorets virkemiddelbruk er vanskelige å operasjonalisere. Mulighetene for fylkeskommunal påvirkning av virkemiddelbruken vil trolig kunne styrkes hvis man får etablert mekanismer for output-kontroll snarere enn prosess-kontroll. Relasjonene mellom partene har til dels vært preget av usikkerhet og uklarhet når det gjelder rapportering og prosessdeltakelse. Brukerne gir i store trekk positive vurderinger av SND Troms.

Karlsen, G. R. Tradisjonelle næringer inn i et nytt årtusen. Lokale systemer for bygdeutvikling i Kvænangen kommune.

(30 s)

SF 05/99

Pedersen, P., Folkenborg, K., og Sandaune, A. G.Nedre Håpet som boligområde.

(74 s)

SF 04/99

Bydelen Nedre Håpet i Tromsø består i dag av rundt 100 kommunale utleieboliger. Deler av området er i dag sterkt forslummet. Bydelen er meget velegnet som boligområde. Byplanpolitiske føringer tilsier at området fortettes, noe som også vil bidra til en normalisering av befolkningen både demografisk og sosialt. Rekrutteringen til boligområdet må legges om. Erfaringene med integrering av vanskeligstilte boligsøkere tilsier at i alle fall deler av området saneres slik at det kan bygges hensiktsmessige boliger for de mest krevende gruppene, og at disse kan avskjermes på hensiktsmessige måter. Det bør utlyses en arkitektkonkurranse der de byggetekniske utfordringene tas opp i forhold til de langsiktige boligpolitiske og velferdspolitiske prioriteringer som Tromsø kommune ønsker å legge til grunn for utviklingen av området og bysamfunnet som helhet.

Pedersen, P., Andersen, M. & Iversen, J. R. Nye vilkår for demografisk vedlikehold i distriktskommunene?

(131 s)

SF 03/99

Rapporten beskriver den demografiske og næringsmessige utviklingen i Indre Sør-Troms i hovedsak i siste 20-årsperiode. Folketallet i regionen har sunket kontinuerlig siden først på 1950-tallet. Dette gjelder ikke alle strøk. Områder der rundt 1/3 av befolkningen bor i dag, har hatt en betydelig vekst i folketallet også på 1980- og 1990-tallet. Disse områdene har en normal demografisk struktur. Utkantområdene i regionen har hatt en meget sterk nedgang i folketallet etter 1980. Disse områdene er sterkt "forgubbet". Dette har sammenheng med den sterke nedgangen i sysselsettingen i vareproduserende næringer. Sysselsettingsutviklingen på 1990-tallet er preget av en ubetydelig vekst i privat sektor. Å stabilisere yrkesbefolkningen er nøkkelen til en mer balansert demografisk utvikling. Rapporten drøfter ulike tiltak som kan bidra til dette.

Pedersen, P. & Andersen, M. Når mange banker på men få kommer inn.

En undersøkelse av sammenhengen mellom flyttemønster og forhold på arbeids- og utdanningsmarkedet i Nord-Norge etter 1980.

(97 s)

SF 01/99

Flyttemønsteret i Nord-Norge har etter 1980 en klar periodisk karakter som er nær knyttet til rytmen i de konjunkturelle svingninger. Den sterke nettoutflyttingen i 1995, 1996 og 1997 innebærer ikke noe nytt årsaksmønster. Utflyttingen har sin årsak i en opphopning av høymobile grupper mellom 1988-1993. Lavkonjunkturen kom på et tidspunkt da spesielt store årskull kom inn på arbeidsmarkedet. Disse ble, sammen med de som mistet arbeidet, "lagret" dels som arbeidsledige, på tiltak, og dels som elever og studenter i utdanningsinstitusjoner. Under høykonjunkturen etter 1994 har sysselsettingsveksten i Nord-Norge vært meget svak sammenlignet med det sentrale østlandsområdet. Den store skare av arbeidsledige, tiltakspersoner og ferdige kandidater fra universiteter og høgskoler, har derfor i stor utstrekning tatt arbeid utenfor landsdelen, og er havnet hovedsakelig nettopp i det sentrale østlandsområdet.

Rapporter 1998

Pedersen, Paul og Møller, Geir:Nytten av å gå på sysselsettingstiltaket KAJA
SF 01/98
En analyse av rekrutteringsmønster, graden av opplæring, trivsel, arbeidssøking og sysselsettingseffekter

Sysselsettingstiltaket KAJA var inntil 31.07.97 spesielt rettet inn på å gi midlertidig sysselsetting til langtidsledige. Vår analyse viser at rekrutteringsmønsteret til tiltaket i hovedsak samsvarer med de prioriteringsregler som skulle følges ved tilsetting. 85% av KAJA deltakerne var ansatt i kommunene høsten 1995. KAJA-deltakerne var meget godt tilfreds med det arbeidet de var tildelt og arbeidsmiljøet mer generelt. Rundt halvparten var i arbeid i mai 1997, rundt 20 måneder etter at de var registrerte som tiltaksdeltakere. Kontrollert for individuelle og markedsrelaterte variabler hadde KAJA-deltakerne om lag samme jobbsannsynlighet som arbeidsledige, men signifikant større jobbsannsynlighet når det gjaldt midlertidig arbeid. Tiltaket har forebygget passivisering og utstøting.

Ringholm, Toril og Larsen, Frank: Politisk styring? - Ny politisk organisering i Tromsø kommune
SF 02/98

Undersøkelsen viser at den nye politiske organisasjonsmodellen i Tromsø kommune ikke har styrket politikernes styringsrolle. Politikerne opplever likevel i større grad nå enn før at de gjør nytte for seg. Komiteene oppleves å fungere godt. Kommunestyret har styrket sin funksjon som beslutningsarena, men er belastet med lange møter og mange enkeltsaker. Formannskapet har i liten utstrekning maktet å fylle sin rolle som plan- og økonomistyringsorgan. Det er godt samsvar i situasjonsoppfatningen mellom politikerne og administrasjonen.

Rydningen, Arne:Integrasjon som strategi i fiskerinæringen? - Teori og empiri om vertikal integrasjon
SF 03/98
Rapporten tar for seg noen eksempler på ulike måter å organisere samhandlingen mellom flåteledd og produksjon. Eksemplene fra næringen viser at bedriftene har svært ulike holdninger til hvor tett de ønsker at denne integrasjonen skal være. Rapporten er også en teori- og empirigjennomgang av studier fra andre land omkring vertikal integrasjon. Tendensen internasjonalt har heller gått mot desintegrasjon. I litteraturgjennomgangen vises det også til ulike fordeler og ulemper ved vertikal integrasjon, samt hvilke problemstillinger som er knyttet til vertikal integrasjon.

Ellingsen, May-Britt:Kompetanse - Lønnsom investering eller trendy tiltak?
SF04/98

Evaluering av SNN's kompetansehevingsprogram - Lederskolen og Kredittskolen. Påvisning av kompetanseeffekter på individuelt-, team-, organisasjons- og kulturnivå. Drøfting av økonomiske effekter og betingelser og barrierer for kompetanse.

Andersen, Magnar:EØS utlysninger av anskaffelser i kommunesektoren - Hva forklarer variasjonene
SF 05/98

Rapporten tar for seg variasjonene i antallet EØS utlysninger av offentlige anskaffelser i kommunesektoren. En gjennomgang av EØS statistikken viser at antallet utlysninger varierer svært mye mellom ellers like kommuner. Spørsmålet er hva som forklarer denne variasjonen. Rapporten viser til at variasjonene i stor grad kan forklares ut fra det kommunale mangfoldet og at innkjøpsfunksjonen er ulikt organisert i de ulike kommunene.

Rydningen, Arne: Utenriks- og miljøpolitikk i Barentsregionen
SF 06/98
Rapport fra et seminar arrangert av NORUT Samfunnsforskning AS i samarbeid med Utenriksdepartementet 30 - 31 mars 1998.

Bye, Geir og Thomassen, Bente:Følgeforskning av pilotprosjektet FOKUS Kompetanse
SF 07/98

FOKUS Kompetanse har vært et samarbeidsprosjekt mellom bransjeorganisasjonene Fiskerinæringens Landsforening (FNL), Kjøttindustriens Fellesforbund (KIFF), samt Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Formålet med prosjektet har vært å utvikle og forankre strategisk kompetanse for utvalgte medlemsbedrifter innen de nevnte bransjeorganisasjonene. NORUT Samfunnsforskning AS har fått i oppgave å utføre følgeforskning knyttet til prosjektet FOKUS Kompetanse.
Rapporten tar for seg en vurdering av tilrettelegging og administrasjon av prosjektet. Rapporten retter spesielt søkelyset mot arbeidet med kompetansekartlegging i fire av de deltakende bedriftene.

Rydningen, Arne: SND's fiskerisatsing - tredje delrapport i evalueringen av SNDS strategi og virkemidler overfor fiskeindustrien
SF 08/98

SND har utformet en strategi for fiskerinæringen og fått tildelt ekstra tilskuddsmidler. Dette er delrapport 3 i følgeevalueringen. I tillegg til statusrapporteringen tar rapporten for seg casestudier i enkeltbedrifter, virkningene av fellestiltakene, introduksjonen av Finnmarkspakken, bransjeorganisasjonene sin rolle og andre virkemiddelaktører med aktiviteter rettet mot fiskerinæringen.

Andersen, Magnar:Er kommunesektoren lønnsledende?
- sammenligning av lønnsforholdene i privat og offentlig sektor basert på telefonintervju
SF 09/98

Rapporten tar for seg lønnsvariasjonene mellom kommunal-, statlig- og privat sektor basert på registerdata og telefonintervju. Telefonintervjuene er gjennomført av Norsk Gallup i løpet av november 1997. Av telefonintervjuene går det fram at lønnsnivået i kommunesektoren ligger betydelig under privat sektor uansett stillingstyper. Forskjellene er mest markert i sentrumskommunene, mens i periferikommunene er lønnsvariasjonene mindre. Spesielt i Akershus fylke kommer privat sektor betydelig bedre ut enn stat- og kommunal sektor.

Borch, Trude og Angell, Ellinor:Samarbeid i utviklingen av helhetlige rundreiseprodukter - eksemplifisert med reiselivskonseptet The Whale Route.
SF 10/98

Samarbeid er viktig innenfor reiselivssystemet generelt og i utviklingen av rundreiseprodukter spesielt. Dette viser seg imidlertid ofte vanskelig å få til blant annet fordi reiselivet er komplekst med hensyn til aktørenes bakgrunn og interesseområder. Dette prosjektet søker å belyse barrierer og muligheter for samarbeid i utviklingen av reiselivsprodukter, eksemplifisert med utviklingen av rundreisekonseptet The Whale Route. I prosjektet fremheves betydningen av entreprenørskap og formelle og utformelle nettverk i samordning av ressurser og støtte til en produktutviklingsprosess.

Rapporter 1997

Rapporter i egen rapportserie

Andersen, M. & Rydningen, A.: Lokal verdiskaping i Troms. (100 s)
SF09/97

Arbo, P.:S amspillet mellom høgskoler og regionalt næringsliv. Erfaringer fra RUSH-programmet. (123 s)
SF03/97

Folkenborg, K.:Ledelse og administrasjon i kvinneperspektiv. En evaluering av et desentralisert studie i Bø. (48 s) SF04/97

Holmefjord, K. &. Møller, G.:Evaluering av Norges Fiskeriforskningsråds havbruksprogrammer 1990 -1995. NORUT Samfunnsforskning / Norges forskningråd.

Håpnes, T.:Kommunikasjonsteknologi og likestilling. En forprosjektstudie omkring jenters og kvinners situasjon og muligheter på det informasjonsteknologiske området. (55 s)

Lotherington, A.T.:SND og kvinnesatsingen. (67 s) SF05/97

Møller, G. & Holmefjord, K.:Evaluering av forskningsinstituttet AKVAFORSK. NORUT Samfunnsforskning / Norges forskningsråd.

Paulgaard, G. & Sandaune, A.G.:Ungdom uten fullført videregående utdanning - integrering eller marginalisering. Underveisrapport. August 1997

Pedersen, P. & Skinningsrud, T.:Labour market training and its institutional context. A Norwegian case study. National Report no. 2 (151 s) SF10/97

Pedersen, P. & Møller, G.:Premie for å bo. En evaluering av de personrettede støttetiltak i Nord-Troms og Finnmark. (60 s) SF01/97

Pedersen, P.:Borte bra, men hjemme best. (124 s) SF02/97

Ringholm, T. & Sandaune, A.G.:Den nye småskolen - evaluering av prosjektet. (46 s) SF07/97

Ringholm, T. & Aanesen, M.: Hvordan reiser folk i Troms? (36 s)
SF08/97

Skinningsrud, T., o.fl.:Læringssamfunnet - Institusjonalisering av læring - læring i en institusjonell kontekst. (31 s) SF06/97

Rapporter til oppdragsgivere

Eikeland, S. & Pedersen, P.:Evaluering av tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. Rapport NIBR/NORUT 1997.

Nyseth, T. & Pedersen, P.: Pedagogiske styrkingstiltak 1994-1997. Anvendelser, begrunnelser og vurderinger. Rapport, Nordlandsforskning nr. 16 1997.

Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee

Arbo, P. & Hersoug, B.:"The globalization of the fishing industry and the case of Finnmark". Marine Policy, Vol 21, No 2, March 1997, pp 121-142

Artikler i norske vitenskapelige tidsskrifter med referee

Arbo, P.:"Alternative Nord-Norge-bilder". Nytt Norsk Tidsskrift 4/1997, s 310-324

Vårheim, A. (1997a):"Policy-design - inntak til offentlig politikk og planlegging?" Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 13 (1): 41-57

Kapitler eller artikler i bøker, lærebøker, konferanserapporter

Lotherington, A.T. og Thomassen, B.:"Kvinners bidrag til moderniseringen av Nord-Norge," I: Øivind Thomassen og Jostein Lorås (red), Spenningenes land. Nord-Nord etter 1945, adNotam Gyldendal, Oslo.

Paulgaard, G.:"Ungdom i et kystsamfunn - endring, men ikke brudd" I: Ivar Frønes, Kåre Heggen & Jon Olav Myklebust (red.), Livsløp. Oppvekst, generasjon og sosial endring, Universitetsforlaget 1997.

Paulgaard, G.:"Feltarbeid i egen kultur - innenfra, utenfra eller begge deler" I: Erik Fossåskaret, Otto Lauritz Fuglestad & Tor Halvdan Aase (red.), Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data, Universitetsforlaget 1997.

Rapporter 1996

Paulgaard, Gry:Ungdom i tre kystsamfunn
Nye muligheter og tradisjonelle oppfatninger
SF01/96
Rapporten retter søkelyset mot den valgsituasjon ungdom står overfor ved overgangen fra grunnskole til videregående skole. Det fokuseres spesielt på ungdoms muligheter og preferanser hva utdanning og arbeid angår, i fiskerisamfunn preget av endring. Rapporten baseres på en spørreundersøkelse blant ungdom i tre samfunn på Finnmarkskysten samt intervjudata.

Reiersen, Jan Einar m.fl.: Petroleumsscenarier for havområdene i nord
Vurdering av fiskeri- og samfunnsmessige konsekvenser.
SF02/96
En petroleumsvirksomhet i nordområdene vil stå overfor helt andre utfordringer mht klima, isproblemer og logistikkløsninger enn på andre deler av norsk sokkel. Et sentralt tema er valg av teknologiske løsninger og utbyggingskonsept. Vi har skissert ulike scenarier for en tenkt oljevirksomhet, inklusiv et ulykkesscenarie. På bakgrunn av scenariene er de samfunns- og fiskerimessige konsekvensene analysert. Følgende temaer står her sentralt: Det marine miljø, oppvekstvilkårene for fisk og skalldyr, fiskerivirksomheten, turisme og friluftsliv, regionale sysselsettingseffekter, negative virkninger som følge av konflikt med andre næringer, virkninger for aktivitet og bosetting på Svalbard og nasjonale inntekts- og sysselsettingsvirkninger.

Aanesen, Margrethe: Behandling av biprodukt fra fisk
Økonomiske betingelser for ensilering SF03/96
I 1995 ble rundt 60% av biproduktene fra fisk utnyttet. Av de utnyttede biproduktene ble rundt 1/4 ensilert. Produksjonskjeden for biprodukt fra fisk, i form av ensilasje, preges av en rekke ikke-optimale tilpasninger. Produksjonen av ensilasje er begrenset, noe som fører til at ensilasjeforedlere opplever knapp tilgang til råstoff og ikke får utnyttet stordriftsfordeler. Høye enhetskostnader, og det at prisen på ensilasjekonsentrat styres av verdensmarkedsprisen på proteiner, gjør at de ikke kan by opp prisen på ensilasje for å øke produksjonen. Fôrprodusenter kan ikke til fulle utnytte ensilasjekonsentrat som innsatsfaktor på grunn av knapphet i tilgangen. I utgangspunktet bidrar offentlige reguleringer til å fremme ensilering som behandlingsmetode for biprodukt fra fisk. En rekke unntak, dispensasjoner og det at de håndhevende instanser ikke er samordnet, svekker imidlertid muligheten til å påvirke omfanget av ensilering. Mer effektiv håndheving av eksisterende reguleringer, samt betinget bruk av indirekte virkemidler vil kunne påvirke ensilasjeproduksjonen, og gjøre økonimiske tilpasninger mer optimale.

Arbo, Peter: SNDs fiskerisatsing
Første delrapport i evalueringen av SNDs strategi og virkemidler overfor fiskeindustrien
SF04/96
SND har utformet en strategi for fiskerinæringen og fått tildelt ekstra tilskuddsmidler. Rapporten gir en beskrivelse og analyse av bakgrunnen for SNDs fiskerisatsing, arbeidet med å lage en strategi, den påfølgende politiske behandlingen og den første tilretteleggingen av innsatsen i SND. Videre blir det gitt en oversikt over SNDs samlede fiskeriengasjement og hva de ekstraordinære midlene har vært bruk til i 1995. Rapporten inneholder til slutt en drøfting av kritiske faktorer for at SNDs strategi skal kunne lykkes.

Møller, Geir: Muligheter for eksport av landbruksprodukter til Murmansk
SF05/96
Hovedtema i rapporten er mulighetene for å eksportere norske landbruksprodukter til Murmansk fylke. Først analyseres tilbudet og etterspørselen etter landbruksprodukter i Murmansk. Deretter ser vi på næringsstrukturen og kanalene for distribusjon av matvarer fra produsent til konsument. Til slutt i rapporten rettes oppmerksomheten mot handelshindringer som begrenser mulighetene for norsk eksport av landbruksprodukter til Murmansk.

Møller, Geir: Kommunale næringsfond - evaluering 1996
En studie av virksomhet og resultater med vekt på perioden 1993-1995
SF06/96
Rapporten inneholder en evaluering av ordningen med kommunale nærings- fond. Det blir gjort rede for hvordan arbeidet med de kommunale nærings- fondene er organisert, bruken av fondene og hvilke sysselsettingsmessige effekter innsatsen ser ut til å gi. Videre blir sammenhengene mellom resultater, vedtaksorganisasjon, satsingsprofil og strukturelleforhold i kommunene analysert. Til slutt gis det en vurdering av om dagens ordning bør videreføres eller ikke.

Andersen, Magnar: Offentlige anskaffelser på anbud
- virkninger og erfaringer med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser
SF07/96
Rapporten omhandler virkningene og erfaringene med EØS-regelverket for offentlige anskaffelser. Resultatene bygger på spørreundersøkelse blant innkjøpere og potensielle anbydere. Rapporten viser at de største endringene har skjedd innenfor måten kommunale og fylkeskommunale virksomheter foretar anskaffelser på. Privat sektor har i begrenset grad merket et mer åpent offentlig anskaffelsesmarked. Virkningene på tvers av landegrensene er foreløpig marginal.

Håpnes, T., Thomassen, B.: Kystsamfunnprosjektet i Troms - en vurdering midtveis
SF08/96
Rapporten er en midtveisevaluering av Kystsamfunnprosjektet i Troms. Prosjektet er et samarbeidstiltak mellom flere uavhengige instanser, og som på sikt skal bidra til å rekruttere nye hushold til kystsamfunnene. Det legges vekt på å beskrive sentrale sider ved utviklingsprosessen fra idéstadiet fram til statusen prosjektet har i dag. Det legges også vekt på å vurdere mål- forståelsen i prosjektet, bruken av lokal kunnskap, nettverksetableringer i prosjektet og prosjektet som modell for lokale mobiliseringer.

Arbo, Peter m.fl.: SNDs Fiskerisatsing
Andre delrapport i evalueringen av SNDs strategi og virkemidler overfor fiskeindustrien.
SF09/96
NORUT-Gruppen har fått i oppdrag fra SND å foreta en evaluering av SNDs strategi og virkemidler overfor fiskeindustrien. Evalueringen skal omfatte både en følgeevaluering og en sluttevaluering. Dette er andre delrapport i følgeevalueringen. Rapporten tar først for seg implementeringen av den ekstraordinære fiskerisatsingen i SND/fylkeskommune- systemet. Deretter går den nærmere inn på hvordan de ekstraordinære midlene for 1995 er blitt anvendt. Til slutt foretas en statusgjennomgang for de prosjektene som har fått støtte.

Pedersen, P., Skinningsrud, T.: The effectiveness of labour market training for the long term unemployed.
SF10/96
This report is a background report in the research project "Effectiveness of labour market training for the long term unemployed" funded by the TSER-programme of the EU 4th framework programme. The report provides information on Norwegian labour market policy, labour market trends and labour market training programmes. A short presentation of the ordinary Norwegian education and training system is also included. Two labour market training programmes have been discussed with regard to their suitability as case studies during the first phase of the project. Previous national research and evaluation studies of these programmes are cited and summarized.

Pedersen, P.: Kamp og krise, endring og stabilitet.
Endringer i organisasjon og arbeidsmiljø ved Harstad sykehus.
SF11/96
NORUT Samfunnsforskning har fått i oppdrag å gjennomføre siste fase av den eksterne evalueringen av prosjektet "Nye Harstad sykehus." Evalueringsopplegget er todelt. I første del av rapporten presenteres resultater av en enqueteundersøkelse fra 1995. Denne er på sentrale punkter sammenholdt med en tilsvarende undersøkelse som Harstad sykehus selv utførte i 1993 ut fra et skjema utarbeidet av NORUT, dvs rundt et år etter at prosjektet ble igangsatt. I siste del av rapporten gir vi en nærmere vurdering av hvordan organisasjonsstrukturen og ledelsesforholdene fungerer vurdert av ulike personalgrupper ved sykehuset høsten 1995.

Rapporter 1995

Agustsson, B., G. Hønneland: Transport av fisk i Barentsregionen: en analyse av det framtidige transportbehovet for fiskeindustrien i Barentsregionen. (110 s)
SF 15/95

Andersen, M., G.Hønneland:Forsvarets betydning for kommunene Evje og Hornnes, Kongsberg, Elverum og Ullensaker, samt Målselv og Porsanger. (107 s)
SF 04/95
Forsvarets betydning for næringsliv, sysselsetting og kommunal økonomi i 4 sørnorske og 2 nordnorske kommuner.

Bjørnåvold, J., m fl: Fagopplæringen i arbeidslivet og Reform 94.
Andre delrapport i evalueringen av Reform 94. Del I - juni 1995. (118 s)
SF 07/95
Rapporten er den andre av NORUT Samfunnsforsknings halvårige rapporter om evalueringen av Reform 94. Rapporten behandler lærefagene operatør fiskeindustri, kokk- og institusjonskokkfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Beskrivelsene og analysene av fagene er innrettet mot å besvare spørsmålet: "Hvilke forhold hindrer og hvilke forhold fremmer en økning av antall lærlinger?". Studien viser at forskjellige fag står overfor ulike problemer og ulike begrensninger; fra rekrutteringsproblemer i fiskeindustrien til uavklarte finansieringsordninger i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Strategien for å ekspandere fagopplæringssystemet til å ta inn en tredjedel av årskullet må derfor bli en differensiert strategi som tar i bruk ulike tiltak overfor de ulike fag.

Bjørnåvold, J., U.D. Karlsen: Fagopplæringen i arbeidslivet og Reform 94.
Andre delrapport i evalueringen av Reform 94. Del II - juni 1995 (36 s)
SF 08/95

Johnsen, E., A.G. Sandaune: Tillit, aksess og risiko.
Erfaringer blant fastlegens brukere og samarbeidspartnere etter to år med fastlegeforsøk i Troms kommune. (64 s)
SF 05/95
Rapporten omhandler erfaringer fra det norske fastlegeforsøkets andre år i en av forsøkskommunene, Troms . Den bygger på to spørreskjemaundersøkelser blant brukere og en intervjuundersøkelse blant aktuelle samarbeidspartnere, samt erfaringer fra det formelle forsøksprosjektet.

Nilssen, F.: Kjøpsadferd i nordvest-russisk fiskerinæring.
En studie av kjøpsprosessen i nordvest-russiske fiskeriforetak ved en oppgradering av fiskeflåten, med implikasjoner for fremtidig markedsadferd. (87 s)
SF 06/95

Paulsen, O.A., m fl: Fiskeri- og havbruksnæringen. (117 s)
SF 02/95
En analyse og strategisk vurdering av nordnorsk fiskeri- og havbruksnæring, foretatt med Porters modell for næringsanalyse. Utgangspunktet er eksportorientert fiskeindustri. Analysen omfatter næringsressurs- og etterspørselsforhold, relaterte nøringer, konkurransearenaen og myndighetenes rolle. Den vektlegger styrking av konkurranseevne gjennom differensiering i verdikjeden. Tre strategiske satsningsfelt framheves: funksjonen mellom fiskeindustri og flåte, styrket markedsmakt og regionalisering av relaterte næringer.

Pedersen, P.: Betalt videreutdanning.
Vikarplassordningen sett fra de utdanningspermittertes ståsted. (124 s)
SF 10/95
Vikarplassordningen har først og fremst kommet kvinnelige ansatte til gode. Rekrutteringsmønsteret viser videre at etatenes og bedriftenes kvalifikasjonsbehov i høy grad har virket styrende inn på rekrutteringsprosessen. Vikarplassordningen har utløst kompetansetiltak som i stor grad (57%) retter seg mot universitets- og høyskoleniv. Utdanningsvalgene varierer sterkt for det første mellom kjønn, men også etter arbeidsgiver. Det er f eks stor forskjell på utdanningsvalgene til kvinner i kommunesektoren og i statsetatene. De utdanningspermitterte har møtt få praktiske problemer i samband med gjennomføringen av kompetansetiltaket. Tiltaket er meget positivt vurdert. 68% har vurdert tiltaket som meget godt og 38% som godt. Et kjernepunkt i tiltaket var at de utdanningspermitterte skulle tilbake i samme eller ny stilling hos sin arbeidsgiver. En etterundersøkelse viste at dette har skjedd i overveiende grad.

Pedersen, P.: Næringshusflid i Troms.
Strukturtrekk, muligheter og barrierer. (102 s)
SF 11/95
Husflid er ingen stor næring. De aller fleste som driver næringshusflid har dette som biyrke. Næringen drives først og fremst av godt voksne kvinner i distriktskommunene i fylket. Næringen er inne i en vekstperiode. Antall av nyetableringer har vært betydelig i siste tre årsperiode, og profesjonaliteten og lønnsomheten har økt for en betydelig andel av næringsutøverne. Behovet for bistand er stort. Fylkeskommunens næringsstøtte gjennom en produktkonsulentstilling synes fortsatt å være et velegnet virkemiddel. Stillingen bør fortsatt lokaliseres til Kompetansesenteret for husflid og småindustri.

Pedersen, P.: Vikarplass for arbeidsledige.
En totalvurdering av tiltaket.
SF 14/95

Pedersen, P., M. Andersen: Ledighets- og tiltaksbefolkningens tilpasning i et sterkt lukket arbeidsmarked.
SF 13/95

Ringholm, T., E. Johnsen: Resultater + Erfaringer = Nye spørsm l.
Utprøving av desentralisert oppvekstforvaltning i bydelen Kroken. (80 s)
SF 03/95
Forsøksperioden med desentralisert oppvekstforvaltning i bydelen Kroken har ført til resultater som er i tråd med målsettinger og forventninger til prosjektet; resultater både i form av konkrete tiltak og som utvikling av samarbeid, og nye arenaer. Det er ønske om at ordninga skal forsette, særlig på grunn av tilfredshet med det administrative/faglige elementet. Det politiske utvalget har i mindre grad oppfylt forventningene.

Skinningsrud, T., m fl: Fagopplæringen i arbeidslivet og Reform 94: aktører og tiltak for å fremskaffe læreplasser.
Tredje delrapport i evalueringen av Reform 94. (101 s)
SF 17/95
Spørsmålet om en økning i volumet av læreplasser står sentralt i gjennomføringen av Reform 94. Overordnet problemstilling for evalueringsprosjektet er følgende: Hvilke forhold hemmer og/eller fremmer en økning av lærlingevolumet? KUFs nøkkelspørsmål er hvilke aktører og hvilke tiltak som gjennomføres i fylkene når det gjelder å skaffe læreplasser. Tre teoretiske modeller for bedriftsmedvirkning i kompetanseheving angis. Stikkord er: marked, institusjonell infrastruktur og læringskultur. Gjennom en intervjuundersøkelse som omfatter alle fagopplæringskontor i landet, kartlegges infrastrukturtiltak i hvert enkelt fylke, og aktørene som medvirker. Arbeidslivspartenes medvirkning i å skaffe læreplasser er både lokalt og sentralt initiert. Opplæringskontorene spiller en viktig rolle i arbeidet med reformen. Fagopplæringskontorene i fylkene varierer mht utbyggingsgrad, behovet for økning i antall læreplasser og ressurstilførsel i forbindelse med gjennomføring av reformen. Sju lærefag presenteres; kokk, institusjonskokk, operatør fiskeindustri, butikkfag, barne- og ungdomsarbeider, tømrer og platearbeider. Volumøkning er et problem for tre av disse fagene.

Thomassen, B., A. Reiersen: Ungdomsprosjektet i Herøy. En vurdering midtveis. (27 s)
SF 01/95
Rapporten tar for seg prosjektet "Ungdomsrekruttering i fiskeriavhengige kommuner". Rapporten er en vurdering midtveis i det to årige prosjektet. Den omfatter en beskrivelse av ungdomsprosjektet med særlig vekt på arbeidsmetodene som blir brukt.

Thomassen, B.: Nettverkskreditt - banken for kvinner i Flakstad og Moskenes. (52 s)
SF 12/95
Rapporten tar for seg et kvinneprosjekt hvis formål var å gi kvinnelige småetablerere muligheter for lån og for deltakelse i nettverk. Rapporten omfatter en diskusjon av prosjektet både som bank og som nettverk.

Thomassen, B., m fl: Kvinneretting og kompetanseheving i fiskerinæringa.
Evaluering av tiltaksordninger. (181 s)
SF 16/95
Rapporten er ei evaluering av kvinneretta og kompetansehevende tiltak i fiskerinæringa. Undersøkelsen tar for seg arbeidet til Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) og Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU). Rapporten viser hva som er det særegne med FFKs og FKUs organisering, arbeidsområder og strategier. Fiskeridepartementets rolle som bevilgende myndighet og strategiutformer blir også diskutert.

Aanesen, M., L.M. Sunde: Fiskeoppdrett - en miljøfiendtlig eller miljøvennlig næring? (88 s)
SF 09/95

Aanesen, M.: Environmental policy and administration in the Barents region.
The case of Troms and Murmansk counties. (20 s)
SF 18/95

Rapporter 1994

Andersen, D.: EU-databasene, en verdifull kilde til oppdatert informasjon. En presentasjon av TED (Tenders Electronic Daily) for offentlig innkjøp og andre elektroniske brukersystemer med næringsrettet informasjon (72 s).
SF 23/94
Rapporten presenterer elektroniske brukersystemer, som er hovedkilder til EU/EØS-informasjon, med vekt på databasen TED (Tenders Electronic Daily). Deretter følger en generell oversikt over de andre databasene med næringsrettet informasjon, samt utvalgte eksempler.

Andersen, M.: Kan midlene til den regionale transportstøtteordningen brukes på en bedre måte? Alternativ anvendelse av den regionale transportstøtteordningen (103 s).
SF 24/94
Rapporten går gjennom transportstøtteordningen i fylket. Hvem som får og hvem som ikke får støtte, bransjevis fordeling av støtte, transportmønster og materialadministrasjonskostnader, samt nye tiltak for å få ned Makostnader.

Andersen, M., M. Aanesen: Ringvirkninger i Nord-Norge av utbygging av NORNE (50 s).
SF 03/94
Rapporten tar for seg mulige nordnorske leveranser til utbygging og drift av Norne-feltet. Ved hjelp av en kryssløpsmodell for Nord-Norge blir sysselsettingsvirksomheter i hhv utbyggings- og driftsfasen beregnet.

Andersen, M., m fl: Verdikjeder i Troms fylke (190 s).
SF 25/94
Rapporten gir en kvantitativ beskrivelse av befolkning, arbeidmarked, sysselsetting og bedriftsstruktur i Troms fylke. Videre er 5 verdikjeder, knyttet til fiskeforedling, marinbioteknologisk industri, oppdrett, næringsmiddelindustri og verkstedindustri i fylket, analysert. På grunnlag av disse er det næringsmessige vekst- og utviklingspotensialet i ulike deler av fylket drøftet.

Arbo, P., m fl: Offentlig politikk i perspektiv. Faser i problemforståelse og virkemiddelbruk (139 s).
SF 27/94
Rapporten rekapitulerer hovedlinjene i den offentlige politikken på områder som har vært av stor betydning for Nord-Norges utvikling i perioden 1950 - 1994.

Arbo, P., M. Dahlström: Troms - et kunnskapssenter uten omland (85 s).
SF 21/94
Prosjektledelsen i Senter-Omland-prosjektet trakk konklusjoner som det ikke var grunnlag for ut fra selve prosjektet. Tromsø som kunnskapssenter har flere omland, som i varierende grad inkluderer Finnmark og Nord-Troms.

Bjørnåvold, J.: Continuing Vocational Training (CVT) in Norway (20 s).
SF 31/94
The purpose of the report is to describe the main characteristics of the Norwegian Continuing Vocational Training (CVT) system. The report is the Norwegian contribution to the description of European CVT-systems initiated by the FORCE Action programme.

Bjørnåvold, J., T. Skinningsrud: Fagopplæringen i arbeidslivet og Reform 94. Første delrapport i evalueringen av Reform 94 (92 s).
SF 28/94
Rapporten er den første innenfor NORUT Samfunns del av Reform 94-evalueringen. I første del presenteres grunntrekkene ved reformen med hovedvekt på fagopplæringen i arbeidslivet. I andre del presenteres fagopplæringssystemet med basis i KUFs SASA-base. Denne delen skal tjene som kvantitativ base-line for resten av evalueringen. I tredje del presenteres hypoteser omkring forhold som påvirker etterspørselen etter og tilbudet om læreplasser.

Dahlström, M.: Från ung til vuxen. Utbildning, arbete, fritid och framtid för ungdomar i Troms (84 s).
SF 20/94
Rapporten är resultatet av en ungdomsundersökning i Troms Fylke. Undersökningen är baserad på en kvantitativ och en kvalitativ del. Den kvantiativa delen har formen av en enkät som gått ut till 2200 slumpvis utvalda ungdomar i åldern 16-24 år. Den kvalitative delen består av 12 intervjuer med ungdomar från olika delar av fylket. Teman som berörs i undersökningen är boende, utbildning, arbete, fritid och framtid. Målet har varit att ge en bred beskrivning och analys av ungdomerna i Troms och hur de anpassar sig till livet som vuxna. Undersökningen har visat på kritiska faktorer samt regionala och könsmässiga mönster. Ett tydlig drag inom ungdomsgruppen är att kvinnorna i städerna och männen i gledsbygden i många fall utgör varandras motpoler. Fler unga kvinnor än män satsar exempelvis på utbilding och högkvalificerade yrken.

Hønneland, G.B.: Kultur som identitetsskaper og tilrettelegger for en funksjonell Barentsregion (14 s).
SF 10/94
Rapporten ser på hvilken rolle kulturutveksling kan spille i arbeidet med å nå de erklærte målene med Barents-samarbeidet. Det pekes på at kultur først og fremst kan bidra til å bryte ned barrierer mellom øst og vest i Barentsregionen. Dette betraktes som en forutsetning for etter hvert å omdanne Barentsregionen til en funksjonell region.

Hønneland, G.B.: Regionalisering og autonomi i nordvest-russisk fiskeriforvaltning (71 s).
SF 30/94
Rapporten beskriver de siste årenes utvikling i nordvest- russisk fiskeriforvaltning med særlig vekt på ansvaret for kvotefordeling og ressurskontroll. Det diskuteres hvorvidt det har funnet sted en regionalisering av forvaltningsansvaret, samt i hvilken grad man går mot en forvaltning med større autonomi fra næringsinteressene. Utviklingstrendene i fiskeriforvaltningen blir videre satt opp mot den generelle politiske utviklingen i Nordvest-Russland.

Johnsen, E.: Riset over pulten. Fastlegeforsøk og tjenestekvalitetet- rapport fra fastlegeforsøkets første fase i Troms (56 s).
SF 08/94
Rapporten omhandler erfaringer fra fastlegeforsøkets første fase i Troms . Den bygger hovedsakelig på intervjuer, samt prosjektdata. Intervjuinformanter har vært ledere / kontaktpersoner i brukerorganisasjoner, leger, legesekretærer samt en rekke tjenesteytere i tjenester som grenser til almenlegetjenesten. Tilgjengeligheten til tjenesten er bedret i perioden, men varierer både på legesiden, mellom mannlige og kvinnelige leger, såvel som for ulike brukerkategorier og tjenesteytere. Legedekningen er lav, og legene jobber tildels svært hardt for å holde ventetiden nede. Tross endel tilgjengelighetsproblemer, er den faste legen med få unntak godt mottatt både på bruker- og tjenesteytersiden. Et nytt kunnskapsgrunnlag for legen framstår som det sentrale punkt i flere sammenhenger - både som effektiviserende mht tidsbruk og kvalitetssikrende mht behandlingsgrunnlag. De kjønnsforskjeller som er fremkommet i legearbeidet, kan således bli et nytt utgangspunkt for å forstå hvordan kunnskapsproduksjonen arter seg.

Johnsen, E.: Gevinstpotensiale ved elektronisk laboratoriekommunikasjon. Brukerforventniger til LabKom og erfaringer med LabSvar (64 s).
SF 13/94
Rapporten omhandler gevinspotensialet til LabKom, et system for elektronisk laboratoriekommunikasjon. Fokus er på tidsbruk, datakvalitet/sikkerhet og arbeidsmiljø. Empiri er tidsforbruksmålinger og intervjuer. Gevinst drøftes i et automatiserings- og transformeringsperspektiv.

Johnsen, E., m fl: Samarbeid og profesjonalitet i kommunehelsetjenesten. Konfidensiell (66 s).
SF 01/94

Larsen, M.L.: Samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjonene (95 s).
SF 02/94
Rapporten omhandler arbeidet med et felles introduksjonskurs for helseutdanningene, pluss gjennomføringen av kurset.

Nilsen, R., J.H. Mosli: Inn fra Vidda. Hushold og økonomisk tilpasning i reindrifta i Guovdageaindnu 1960-1993 (88 s).
SF 17/94
Denne undersøkelsen har tatt utgangspunkt i husholdet og ut fra denne institusjonen forsøkt å forstå og forklare utviklingen av reindrifta de siste 30 årene (1960-1990). Ved å studere sammensetningen av reindriftshusholdet over tid og registrere oppgavene til det enkelte husholdningsmedlem har man fått forståelse for hva slags endringer i arbeidssituasjonen som har oppstått for det enkelte medlem, og hva det har hatt som konsekvenser for husholdets økonomi.

Nilssen, F.: Distribusjonssystemet for næringsmidler på Kolahalvøya (30 s).
SF 05/94
Rapporten omhandler endringer i organiseringen av næringsmiddeldistribusjonen i Murmansk oblast. Det fokuseres også på egenproduksjon versus import, og produksjonsstruktur samt fysisk distrubusjon. Prissetting, betaling og kommunikasjon knyttet til næringsmiddelsektoren på Kolahalvøya tas også opp.

Paulsen, O.A.: Vurdering av Fadderstipendordningen. Konfidensiell (21 s).
SF 11/94
Rapporten inneholder en vurdering av Fadderstipendordningen, som har som mål å stimulere til samarbeid mellom nordnorske teknologibedrifter og forskningsinstitusjoner.

Paulsen, O.A.: Langsiktig fordeling av fiskeressurser mellom flåtegrupper (92 s).
SF 16/94
Rapporten er en utredning av spørsmålet om en langsiktig fordeling av fangstkvoter mellom flåtegrupper i pelagisk sektor og torskesektoren.

Pedersen, P., m fl: Regionalt tiltakssamarbeide. Underveis-evaluering av SNDs regionsatsingsprogram (150 s).
SF 07/94

Pedersen, P., M. Andersen: Arbeidsgivernes bruk og vurdering av Vikarplassordningen (161 s).
SF 14/94
Denne rapporten omhandler private bedrifter og offentlig sektors bruk og vurderinger av Vikarplassordningen. Tiltaket sysselsatte pr 31.3.1993 rundt 2800 vikarer. Rundt 2/3 av disse var ansatt i offentlig sektor. I offentlig sektor dominerer kommunale arbeidsgivere. Tiltaket har vært enkelt å administrere. De arbeidsgiverne som har tatt i bruk tiltaket har i liten grad hatt problemer i igangsettings- og gjennomføringsfasen. Tiltaket har fungert meget godt i forhold til de kompetansebehov arbeidsgiverne har prioritert. Vikarordningen har utløst kompetansetiltak som i stor grad retter seg mot universitets- og høgskolenivå (60%). Rundt 3/4 av arbeidsgiverne ville hatt store problemer med å gjennomføre det igangsatte kompetansetiltaket uavhengig av vikarplassordningen. Totalvurderingen av tiltaket må betegnes som uvanlig positiv.

Pedersen, P., M. Andersen: Vikar til leie. Vikarplassordningen sett fra vikarenes ståsted (100 s).
SF 15/94
I første del av denne rapporten blir det gitt en analyse av den geografiske utbredelse av Vikarplassordningen. I siste del presenteres en analyse av hvordan tiltaket har virket sett fra vikarenes ståsted. Det er betydelige geografiske variasjoner i bruken av tiltaket. Tiltaket har hatt minst gjennomslag i kommuner med under 3000 innbyggere. Ikke alle arbeidsledige slipper like lett inn i tiltaket. Rapporten påviser klare seleksjonseffekter. Kvinner, personer mellom 20-24 år og personer med høy utdanning er sterkt overrepresentert i tiltaket sammenlignet med fordelingen blant helt ledige. De fleste vikarene (84%) har en skriftlig arbeidsavtale. Rundt 2/3 av vikarene fikk opplæring først og fremst gjennom instruksjon og veiledning. Vikarene har vurdert tiltaket som meget positivt både i forhold til egenutvikling og i forhold til deres muligheter på arbeidsmarkedet.

Reiersen, A.: Veksthusprosjektet. Prosjektskisse av veksthuset for kvinner i Vesterålsregionen (22 s).
SF 22/94
Rapporten er en beskrivelse av veksthuset for kvinner i Vesterålsregionen. Rapporten inneholder prosjektets målsetning, målgruppe, bakgrunn for prosjektet, en beskrivelse av selve veksthuset samt framdriftsplan og budsjett.

Reiersen, J.E., m fl: The Barents Region: Regional Perspective, Fisheries, Oil and Environment ( 26 s).
SF 06/94
In this report we present four articles related to the Barents Region. The topics are: Regional Perspective, Fisheries, Oil and Environment.

Ringholm, T.: Privat transport i utkantstrøk. Sjåførarbeid i et sysselsettingssystem (32 s).
SF 12/94
Undersøkelsen viser at privat transportarbeid hovedsakelig utføres innenfor husholdet. Utenfor husholdet omfatter det slektninger og arbeidskamerater, samt i noen grad naboer. Betaling for privat transport er relativt vanlig. Gjentjenester forekommer også. Sjåførene opplever fritidskjøring av barn som belastende. Å be om skyss oppleves som belastende blant eldre.

Ringholm, T., m fl: "...og alle var enige om at det hadde vært en fin prosess." Erfaringer med strategisk næringsplanlegging (140 s).
SF 19/94
Prosessen med strategisk næringsplanlegging har vært preget av åpenhet, kreativitet og lite konflikter. Den har økt kontakten mellom kommune og næringsliv. Tiltakene regnes som viktige, men er ofte lite bearbeidet. Det kan ha påvirket realiseringen. Et uavklart tema er forpliktelse mht realisering. Sektorene er lite engasjert i arbeidet.

Skinningsrud, T., J. Bjørnåvold: A Study of Norwegian Policy and Practice on the Prevention of School Failure and Marginalization Among Young People in the Transition from Education to Adult and Working Life (86 s).
SF 18/94
This study is the Norwegian contribution to a European Community Study (The PETRA-programme) on strategies to improve young people`s access to, and their progression within, initial vocational training. The aim of the study is to facilitate the exchange of relevant experience in order to complement and support the European Union`s Member States` (and EFTA-countries within the European Economic Area) activities in providing education and training to young people who face difficulties in the transition from compulsory education to initial training. It may contribute to the development of strategies to combat social exclusion, in particular exclusion of young people with minimal qualifications.

Skinningsrud, T.: The Norwegian Contribution to the CEDEFOP Study on : Compulsory Education, Initial and Continuing Training and Adult Education as a Continuum (84 s).
SF 26/94
The focus of the report is on conditions which facilitate the implementation of long life learning. Three types of continuity and cohesion in the educational systems are discussed: internal continuity, i.e., paths of progression and corresponding certification systems, external continuity, i.e., alternations between education and work, and complex continuity, i.e., access and provision for adult learners. The various aspects of continuity are discussed in relation to four different educational sectors: public sector, provision of compulsory education, upper secondary and higher education, private sector and nongovernmental organizations, labour market training and the voluntary sector of adult education associations. Some resent organizational innovations in the local delivery of education and training are described in the final chapter. Appendixes on Child-care and pre-school education and the Agreement between the social partners on continuous education are also included.

Trondsen, T., Ø. Jacobsen: Flyfrakt av fersk fisk fra Nord-Norge til Japan og Sørøst Asia (141 s).
SF 09/94
Rapporten tar utgangspunkt i analyser av de voksende markedene for fisk i Det fjerne østen, og norsk eksport av fersk oppdrettslaks og andre ferske sjømatprodukter. Rapporten utreder betingelsene for en alternativ direkte flyrute fra Nord-Norge til østen, og den klargjør mulighetene for kobling mellom direkte turistruter og frakt av fisk.

Aanesen, M.: Konsekvenser for tre kommuner av spesifiserte reduksjoner i forsvarets aktivitet (40 s).
SF 04/94
Rapporten ser på konsekvenser for sysselsetting i privat næringsliv og kommunale inntekter av en hel eller delvis nedlegging av forsvarsavdelinger i kommunene Alta, Tana og Voss.

Aanesen, M., G. Lorentzen:Miljøproblem knyttet til verdikjeden for reker ( 92 s).
SF 29/94
Rapporten gir først en kvantitativ beskrivelse av verdikjeden for reker, og de miljøskadelige effekter som hvert ledd i kjeden forårsaker. Videre gjøres det en beregning av omfanget av de viktigste miljøskadelige utslippene og avfallsproduktene for hele verdikjeden med utgangspunkt i driftsåret 1993. Til slutt gis det en oversikt over reguleringer og økonomiske tiltak som reke-næringen står ovenfor, og som er utformet for å påvirke tilpasningen i en mer miljøvennlig retning.

Rapporter 1993

Andersen, M: Pendling i Troms (103 s)
SF 062-93
Rapporten inneholder en analyse av pendlingsmønsteret i Troms for årene 1970, 1980, 1990. Analysen viser at pendlingen har økt vesentlig fra 1970 til 1990. Spesielt stor er økningen i pendlingen blant kvinner.

Andersen, M., M. Aanesen: Ringvirkninger for nordnorsk økonomi av petroleumsvirksomhet på midtnorsk sokkel (45 s)
SF 043-4113
De nord-norske andelene av leveransene til leteboringsaktivitetene på Midt-Norsk sokkel beregnes mhv. maksimale, middels og minimale anslag. Sysselsettingseffekten av de nord-norske leveransene beregnes ved hjelp av en kryssløpsmodell for Nord-Norsk økonomi.

Arbo, P., O.J.Andersen, H. Jussila, J.E. Nilson, H. Sandersen: Universitetene og høgskolene i Nord-Skandinavia - drivkrefter for regional næringsutvikling? (91s)
SF 059-4144
Rapporten analyserer hvilken rolle universitets- og høgskolemiljøene i Bodø, Narvik, Tromsø, Luleå, Umeå og Uleåborg har spilt med tanke på næringslivets fornyelse i de aktuelle byene.

Arbo, P.:Teknologi- og kompetanseorientert støtte. En oversikt over utvalgte tiltak og evalueringer (155 s)
SF 037-41138
Rapporten gir en oversikt over offentlige tiltak som fra slutten av 1970-tallet er iverksatt for å fremme forskning, teknologiutvikling og kompetanseheving i næringslivet, og hvordan disse er blitt evaluert.

Bjørnåvold, J.: Bygg- og anleggsnæringen som læringsarena: organisatoriske og normative forutsetninger for kompetanseutvikling. (86 s)
SF 056-4056
Rapporten inneholder 4 selvstendige artikler som på ulike måter tar opp forhold knyttet til læring og kompetanseutvikling innenfor bygg- og anleggsnæringen.

Bjørnåvold, J., J.I. Johnsen:Bygg- og anleggsprosjektet som læringsarena. Erfaringer fra utbyggingen av Regionsykehuset i Tromsø (237 s)
SF 0557-4054
Rapporten bruker utbyggingen av det nye regionsykehuset i Tromsø (RiTø) som et utgangspunkt for en drøfting av kompetanseproblematikken (i vid forstand) innenfor bygg- og anleggsnæringen. Det legges vekt på å vise at en bygg- og anleggsorganisasjon i utstrakt grad er en åpen organisasjon som står i et tett og kontinuerlig samspill med andre aktører, i dette tilfellet politikere og medisinske/tekniske brukere. Rapporten er delt i tre hoveddeler: En del som tar for seg det rene byggeprosjektet, en del som tar for seg det politiske prosjektet, og en del som ser prosjektet ut fra brukernes perspektiv.

Bjørnåvold, J., J.I. Johnsen: Utbyggingen av nytt Regionsykehus i Tromsø. Organisering og styring under usikkerhet (254 s)
SF 042-4139
Rapporten tar for seg utbyggingen av det nye regionsykehuset i Tromsø (RITØ). Gjennomgangen er tematisk delt i tre deler. En del som tar for seg bygg- og anleggsprosjektet RiTø. En del som tar for seg de politiske målsettingene knyttet til prosjektet. En del som tar opp forholdet mellom utbygging og drift. Det overgripende hovedfokuset er måten prosjektet har blitt styrt og organisert på.

Johnsen, E.: Evaluering av LabKom - Del I LabSvar. Gevinstpotensialet til elektroniske kommunikasjonssystemer i helsetjenesten (78 s)
SF 061-4185

Johnsen, E., A.T. Lotherington: Kvinneretta tiltaksprosjekter i Troms: en oversikt over mangfold, omfang, særegenheter og resultater (95 s)
SF 044-4149
Rapporten prensenterer kvinneretta tiltaksarbeid i Troms i tiden 1988-1991, med utgangspunkt i rapporteringen fra de ulike prosjektene som er igangsatt. Rapporten forsøker å synliggjøre det mangfoldet av tiltak og aktiviteter som faller inn under betegnelsen "kvinneretta arbeid."

Larsen, M.L., T. Moldenæs: Forståelsesfulle engler eller ukoordinerte profesjonsutøvere? (67 s)
SF 064-93
Rapporten omhandler samordningen av rehabiliterings- og habiliteringstilbudet mellom Harstad sykehus og tre kommuner som sokner til sykehuset.

Nilssen, F.: Russsland som eksportør på hvitfiskmarkedet: konkurrent eller samarbeidspartner for Norge? (89 s)
SF 058-4127
Rapporten beskriver og analyserer utviklingen innen fiskerinæringen i nord-vest Russland, spesielt med henblikk på hvordan de politiske og økonomiske endringene i det tidligere Sovjetunionen og Russland har påvirket "Sevryba" som aktør på hvitfiskmarkedet i Europa.

Pedersen, P., M. Andersen: DUs Regionsatsing i Indre Sør-Troms (55 s)
SF 046-4169
I denne rapporten beskriver vi etableringen og utviklingen av DU`s regionsatsingsprogram i Indre Sør-Troms. Det interkommunale samarbeidet i regionen var svakt utbygd. Dette har preget prosjektet. Prosjektet har imidlertid klart bidratt til å styrke dette samarbeidet og til å bedre regionens planberedskap.

Pedersen, P., M. Andersen: DUs Regionsatsing i Ryfylke (55 s)
SF 047-4169
I denne rapporten beskriver vi DU`s regionalsatsing i Ryfylke. Prosjektet ser ut til å ha hatt en betydelig mobiliserende effekt. Prosjektet har bidratt til nettverksbygging mellom bedrifter og til en tettere kontakt mellom næringslivet og virkemiddelapparatet.

Pedersen, P., M. Andersen: DUs Regionsatsing i Vesterålen (54 s)
SF 048-4169

Pedersen, P., M. Andersen: DUs Regionsatsing i Lofoten (56 s)
SF 048-4169
I denne rapporten beskriver vi DU`s regionalsatsingsprogram i Lofoten. Prosjektet kom sent i gang grunnet interessemotsetninger mellom DU og Nordland fylkeskommune. Prosjektet har bidratt til økt aktivitet og til å framskynde planlagte prosjekter. Prosjektet har hittil i begrenset grad virket nyskapende.

Ringholm, T.: Kultur som prosjekt. Arbeidsform og virkemåte for Kulturprosjektet i Salangen (75 s)
SF 041-4104
Kulturprosjektet i Salangen har bidratt til å sette i gang et mangfold av nye kulturaktiviteter. P.g.a. uklar målformulering og lite kommunikasjon i startfasen, har prioriteringen av oppgaver vært noe tilfeldig. Nettverksbasert arbeidsform har vært vellykket. Kulturetatens tverrsektorielle arbeid synes styrket.

Ringholm, T., G. Bye: Tre ruteforsøk på Senja (41 s)
SF 055-4213
Evalueringen viser at arbeidsbussen har hatt best oppslutning, og har gitt klare velferdsvirkninger. Servicebussen har hatt liten oppslutning, men synes å ha en liten, relativ stabil brukergruppe, og kan derfor være potensiale for økt bruk. Fritidsbussen har ikke fungert som forutsatt.

Ringholm, T., J.E. Reiersen, M. Aanesen, G. Bye: Hvor god for hvem? - Transportperspektiv på en utkantregion (175 s)
SF 053-4123
Undersøkelser viser at svært få i utkantregionen bruker kollektivtransport; færre jo lengre vekk fra sentrumsområdet en kommer. Økt velferdsvirkning vil kreve mer samarbeid, oppmykning av regelverk og kanskje desentralisert planlegging.

Rognlie, E.B.: Norge - Nordvest-Russland. Muligheter og beskrankninger for samarbeid innen petroleumssektoren (65 s)
SF 045-4170
Rapporten retter søkelys på hvilke faktorer som påvirker mulighetene for et samarbeid innenfor petroleumssektoren mellom Norge og Norvest-Russland. Rapporten gir et teoretisk grunnlag for en videre analyse.

Skinningsrud, T.: Utdanning for varehandelen. Endringsprosesser og politiske aktører. (86 s)
SF 066-93

Thommasen, B.: Kvinner som kvalitetsledere i fiskeindustrien. Evaluering av et kvinneprosjekt (56 s)
SF 065-93
Rapporten tar for seg et kvinneprosjekt hvis formål var å motivere for ansettelse av kvinner som kvalitetsledere i fiskeindustrien. Rapporten omfatter en beskrivelse av kvinneprosjektet og prosjektet det var en del av. Videre blir kvinneprosjektets hovedmålsetting og de ulike delmålsettiner diskutert.

Thommasen, B., A.T. Lotherington: Kvinnekontakten i Hitra kommune. Evaluering av et tiltaksprosjekt (51 s)
SF 060-4195
Rapporten tar for seg et tiltaksprosjekt for kvinner på Hitra, som var i virksomhet fra 1989 til midten av 1993. Rapporten omfatter en beskrivelse av Kvinnekontakten med særlig vekt på arbeidsmetodene som ble brukt. Det blir videre diskutert både interne og eksterne forhold rundt prosjektet.

Weigård, J.: Kommunal selskapsorganisering. Om bruk av fristilte organisasjonsformer i kommunesektoren (72 s)
SF 051-4191
Rapporten presenterer en kartlegging av bruk av selskapslignende organisasjonsformer i kommunesektoren, og motivene bak og erfaringene med å bruke dem. I tillegg gis en prinsipiell drøfting av bruk av slike organisasjonsformer i forbindelse med kommunal oppgaveløsning.

Aanesen, M.: Befolkning og næringsliv i Nord Norge: i går - i dag - i morgen (45 s) Begrenset distribusjon
SF 050-4197

Aanesen, M., H. Rønholdt: Offentlig sektor i Troms fylke sitt innkjøpsmønster (91 s)
SF 052-4184
Rapporten inneholder en kvantativ presentasjon av hvor og i hvilke næringer offentlige bedrifter og etater i Troms fylke gjør sine innkjøp, og hvilke kriterier de legger til grunn ved valg av leverandør. Videre gjøres det en beregning av hvilken betydning offentlig sektor sine innkjøp i fylket har for sysselsettinga i leveransebedriftene. Konsekvensene for innkjøpsmønsteret av en EØS-avtale blir kort drøftet.

Aanesen, M., K. Heen: Kryssløpsmodell for nordnorsk økonomi - 1987 (17 s)
SF 054-4210
Presentasjon av kryssløpsregnskap og ulike typer multiplikatorer for nordnorsk økonomi pr. 1987.

Rapporter 1992

Arbo, P.: Teknologi- og kompetanseorientert støtte. En oversikt over utvalgte tiltak og evalueringer (85 s)
SF 037-4138
Rapporten gir en oversikt over offentlige tiltak som fra slutten av 1970-tallet er iverksatt for å fremme forskning, teknologiutvikling og kompetanseheving i næringslivet, og hvordan disse er blitt evaluert.

Arbo, P., J. Gulowsen: NT-programmet som bidrag til industriell omstilling i Nord-Norge (212 s)
SF 032-4059
Rapporten analyserer NT-programmets virkemåte og resultater, og drøfter programmets betydning for nordnorsk næringsliv.

Arbo, P., J. Gulowsen: NT-programmet som bidrag til industriell omstilling i Nord-Norge - Sammendragsrapport (27 s)
SF 033-4059
Rapporten analyserer NT-programmets virkemåte og resultater, og drøfter programmets betydning for nordnorsk næringsliv.

Bjørnåvold, J.: Ny giv i kompetansearbeidet: Om opplærings- og utviklingssentersystemet (OPUS) i Troms (52 s)
SF 029-4157
Rapporten gjennomgår erfaringene med opplærings- og utviklingssentra knyttet til den videregående skolen i Troms. Rapporten er delt i to hoveddeler: En første del som gjennomgår erfaringene fra tre sentra (Tromsø, Bardufoss og Nord-Troms), en andre del som drøfter OPUS sitt potensiale som kompetansevirkemiddel.

Bjørnåvold, J., T. Skinningsrud, T. Lie: Kompetansesamarbeid - marked eller nettverk? Avsluttende evaluering av RESULT-prosjektet (154 s)
SF 029-4090
Rapporten presenterer den avsluttende evalueringen av forsøksprosjektet RESULT (samarbeid videregående skole-næringsliv). Evalueringen er delt i to hoveddeler: En innholdsmessig analyse, hvor kompetansetilbudene i regi av RESULT drøftes. En styringsanalyse, hvor den interne koordineringen av prosjektet gjennomgås, men hvor prosjektet også settes inn i en større utdanningspolitisk sammenheng.

Davidsen, T.: 'Sevryba' - Fiskerigigant i Nord. Endringer i den sovjet-russiske fiskerinæringen (149 s)
SF 035-4127
Rapporten omhandler utviklingen i den sovjet-russiske fiskerinæringen, med hovedfokus på organisasjonsmessige endringer siden midten av åttitallet for fiskerisammenslutningen "Sevryba" i det nord-vestlige Russland. Rapporten fokuserer også på endringer i noen av de viktigste rammevilkårene for den russiske fiskerinæringen iløpet av den senere tid.

Hernes, H.K., Rognlie, E.B.: Nord-Norgebanen. Kommunale og regionaløkonomiske vurderinger (70 s). Begrenset distribusjon
SF 024-4141

Larsen, M.L., E.O. Eriksen: Sykehuset, styret og omgivelsene (75 s)
SF 027-4087
Dette er tredje delrapport i FORUT SAMFUNNs evaluering av ny organisasjonsplan ved Regionsykehuset i Tromsø. Rapporten omhandler sykehusstyret og sykehusets forhold til fylket, Universitetet og kommunehelsetjenesten.

Larsen, M.L., E.O. Eriksen: Det selvstyrte sykehus (145 s)
SF 040-4087
Dette er sluttrapporten i evalueringen av den nye organisasjonsplanen ved Regionsykehuset i Tromsø. Rapporten omhandler de endringene vi kan spore i forhold til den situasjonen som ble beskrevet i de tidligere rapportene.

Larsen, M.L., T. Moldenæs: Lederopplæring i et psykiatrisk sykehus (76 s)
SF 032-4121
Rapporten omhandler evaluering av et internt lederopplæringsprogram ved Åsgård sykehus.

Lotherington, A.T., K. Tornes, E. Johnsen., T. Ringholm: Foran Fronten? Rapport fra det kvinneretta arbeidet i fylkene (195 s)
SF 031-415
Rapporten gir en oversikt over Dus kvinneretta arbeid på fylkesnivå. Den beskriver mangfoldet i arbeidet og diskuterer hvilke typer erfaringer og resultater som kan trekkes med i en framtidig kvinnesatsing.

Pedersen, P.: Hva skjer når "Arbeid for trygd" tar slutt? (158 s)
SF 029-4088
AFT bidro til å øke de tilsattes evne til å skaffe seg ordinært arbeid. De fleste tilsatte var fornøyd med tiltaket. Tiltaket hadde en rimelig formidlingseffekt. Mønsteret i utdanningssøking og egenformidling blant de i tiltaket var i hovedsak som blant arbeidsledige. Servicenivået i arbeidsmarkedsetaten er vurdert som rimelig god. Tilsatte i tiltaket hadde en mer positiv vurdering sammenlignet med arbeidsledige.

Pedersen, P.: Hvordan fungerte "Arbeid for trygd"? (151 s)
SF 034-4088
Tiltaket fikk ingen enhetlig organisering selv om det ble lagt opp til dette fra sentralt hold. Det var betydelige problemer i startfasen. Administrativt fungerte tiltaket godt høsten 1990. Både arbeidsgiverne og de tilsatte ga en overveiende positiv vurdering av tiltaket høsten 1990. Tiltaket ser ikke ut til å ha hatt nevneverdige fortrengningsvirkninger.

Pedersen, P., M. Andersen, T. Domaas: Organiseringen av sysselsettingstiltak i noen utvalgte kommuner (147 s)
SF 039-4183

Reiersen, J.E., P. Pedersen., M. Aanesen, E. Johnsen: Samfunnsmessige konsekvenser som følge av gassutvinning og LNG-produksjon i Nord-Norge. (100 s). Begrenset distribusjon.
SF 021-4142

Reiersen, J.E., M. Aanesen, T. Ringholm, G. Bye: Transportperspektiv på Finnsnesregionen (85 s) Begrenset distribusjon.
SF 028-4123

T. Ringholm: Ullsfordforbindelsen - veien for næringslivet i Lyngen?(57 s)
SF 025-4134
Behovet for fast veiforbindelse mellom Lyngseidet og Tromsø ut fra en bedriftsøkonomisk begrunnelse er ikke utbredt blant næringslivet i Lyngen. De fleste finner dagens transporttilbud tilfredstillende. Enkelte mener veien vil spare dem en del transportutgifter. Det er frykt for økt handelslekkasje. De muligheter forbindelsen vil gi m.h.t. bosetting og turisme, kan forsterke eller modifisere slike virkninger.

Sekarev, A.: The Kola Region: Economic and Political Significance to the New Russia (15 s)
SF 026-4084
The report provide an overview of the Kola Region, specially related to military and strategic significance to the USSR and the foreign political and economic development.

Aanesen, M.: Konsekvenser for åtte kommuner og en region av spesifiserte reduksjoner i Forsvarets aktivitet (95 s)
SF 038-4159
Konsekvenser for sysselsetting og kommunale inntekter i 8 kommuner og 1 region av spesifiserte reduksjoner i forsvarets personell.

2000 | 1999 | 1998 | 1997 | 1996 | 1995 | 1994 | 1993 | 1992

Hele nettstedet

Nettstedskart
Utskriftsvennlig side