Iskald testing

For andre året på rad har forskerne tatt turen til Svalbard for å bli litt klokere på isens oppbygging i området. I fjor var det bare norske forskere som deltok i prosjektet. Men i år har også forskere fra Luleå tekniske Universitet og National Research Council Canada blitt med i forskningsgruppen.

Et forventingsfullt gjeng før avreise til Svalbard. Fra venstre Tore Pettersen (Norut), Bjørnar Sand (Norut), Peter Wide (Norut), Rune Nilsen (Norut), Christian Petrich (Norut), Denise Sudom (National Research Council, Canada) og Viktoria Bonath (Luleå tekniske universitet). Foto: Clara Good

Forsker for industrien

Målet med prosjektet, som foreløpig har en prosjektramme på fem år, er å finne ut hvordan man skal kunne konstruere for eksempel en oljeplattform som skal tåle de utfordringene som kommer med kaldt klima, som blant annet massiv drivis.

– Vi samler inn data om tettheten på isen, hvilke typer is de store skrugardene er bygd opp av, og hvor mye kraft som skal til for å knuse isen, forteller Bjørnar Sand, forskningsleder for kaldt klimateknologi på Norut.

Det er blitt tatt mange prøver på Svalbard, men forskningsgruppen har i tillegg tatt med seg rundt 200 kg is tilbake til Luleå, hvor det skal forskes videre på isen.

Iskald testing

– I fjor tok vi med oss rundt 1000 kg is hjem, så vi begynner å få samlet inn ganske mye data om isens oppbygging, forteller Peter Wide, prosjektleder for ColdTech.
Når all informasjon er samlet inn, skal forskerne kunne gi industrien konkrete tilbakemeldinger om hvilke hensyn man må ta om man skal bygge plattformer i Barentshavet.

Kystvakten som forsøksobjekt

Også i år fikk forskningsgruppen solid hjelp fra Kystvakten. Ikke bare stilte de med skipet og mannskapet på KV Svalbard til disposisjon under hele ekspedisjonen, men forskerne fikk også bruke selve skipet som forsøksobjekt.

– For å kunne måle hvor mye krefter som trengs for å bryte seg gjennom isen, fikk vi montere måleutstyr på skroget på skipet, forteller Sand. Grunnen for å teste dette er for å se hvor sterk en eventuell konstruksjon i Barentshavet må være, for å tåle at store flak av is driver inn i konstruksjonen.

– Vi får ikke helt de samme resultatene ved at skipet kjører inn i isen, som at isen driver inn i en konstruksjon. Men ettersom vi ikke har en konstruksjon vi kan teste dette på, får vi en god indikasjon på hvordan resultatene kan bli ved å gjøre det på denne måten, forteller Sand.

ISBJØRNVAKT: Mens forskerne tar isprøver på drivisen for å bli klokere på dens oppbygging, sirkler kystvakten rundt for å passe på at det ikke dukker opp isbjørner. (Foto: Denise Sudom)

Tøft klima

Denne gangen fikk virkelig forskningsgruppen kjenne på kroppen hvordan det er å oppholde seg i kaldt klima.

– Denne turen var det stikk motsatte enn den vi hadde i fjor. Da hadde vi solskinn og skikkelig påskevær. Denne gangen møtte vi vinterkulde og dårlig sikt. Når det er -24 grader og sterk storm i kastene, er det kaldt å drive forskningsarbeid, sier Wide og forteller at på det meste opplevde de -55 effektive kuldegrader.

For å forhindre at noen fikk forfrysninger, fokuserte gruppen på å være observante og ha god kommunikasjon med hverandre mens de var ute på isen. Og ikke minst holde arbeidsøktene korte. Men til tross for det kalde klimaet, fikk gruppen likevel samlet inn rikelig med prøver.

– I utgangspunktet skal vi gjennomføre totalt tre turer til Svalbard. Men i tiden framover nå skal vi arbeide videre med de prøvene vi allerede har tatt, avslutter Wide.

Kalving av is i Kongsfjord på Svalbard (Foto: Rune Nilsen)

Hele nettstedet

Nettstedskart
Utskriftsvennlig side