Alternativt råstoff for bioenergi i Nord-Norge

Energigress. Foto: Leif Björk, GME

Prosjektet skal utvikle konseptet med dyrking av "energigress" (strandrør) på uunyttet jordbruksareal for produksjon av energi, det vil si varme, strøm eller flytende brensel.

Interreg IIIA, fylkesmannen i Nordland og Troms og Nordland og Troms fylkeskommune står for finansieringen i prosjektet. I tillegg bidrar Norut Teknologi AS, BioEnergi Nord A.S og Dyrøy Energi A.S med egen innsats. I likhet med prosjektet "Hvitløvtre biomasse" er dette også et samarbeidsprosjekt med Arvidsjaur kommune og Glommers Miljöteknologi i Sverige.

Forsker Ross Wakelin fra Norut Teknologi forklarer at tittelen beskriver to sentrale konsepter i prosjektet. Det første konseptet er knyttet til viktigheten av gjødsling ved dyrking av gress, noe som også er kostbart. Kostnadene skal reduseres ved å benytte gjødsel laget av asken fra forbrenning og organisk avfall. Fremgangsmåten for hvordan gjødselen skal lages, er en del av utviklingsarbeidet. Det skal foretas en helhetlig vurdering av miljøeffekter på kretsløpet.

Det andre konseptet i prosjektet er kaldt klima, forteller Ross Wakelin. Når det gjelder bioenergi sør i Sverige og Norge kan en velge mellom flere typer planter, men i kaldt klima virker det som om strandrør gir den beste avlingen og har i tillegg den fordelen at det er naturlig forekomst av gresset i de nordlige delene.

Et spørsmål som ofte stilles er hvorfor trenger vi å dyrke gress når Nord-Norge vokser over av skog?

Norut Teknologi ser flere fordeler ved dyrking av strandrør:

• Selv om det er mye bjørk i Nord-Norge, vokser størstedelen i bratt terreng og det er forholdsvis langt fra driftsvei. Strandrør kan dyrkes nærmere bruksområdene.
• Tilvekst ved dyrking av strandrør er ca 6 tonn tørrstoff/ha/år, noe som er vesentlig mer enn fra skog.
• Dyrking av gress kan gi en biinntekt til gårdsbruk og hjelper med å holde kulturlandskap åpent.
• Ved dyrking av gress anvendes utstyr som de fleste gårdbrukere har fra før, mens skogshogst i ulendt terreng krever spesialisert utstyr.
• Ved kretsløpsbasert gjødsling, anvendes gjenbrukt avfall som gjødsel, og er dermed rimeligere og mer miljøvennlig enn kunstgjødsel.
• Gresset tørker naturlig over vinteren, ned til 10 % fuktighet, mens det må kunstig tørking til for å få trevirke under 18 % fuktighet. Da tørking er energikrevende, er naturlig tørking en stor fordel.

Det er imidlertid en del utfordringer som må løses, blant annet når det gjelder gjødsling og håndtering av askeinnhold under forbrenning. Det er nødvendig å finne ut hvor stor tilvekst av gress en kan forvente under nordnorske forhold.

Vårhøsting av gress etter overvintring. Foto: Leif Björk, GME

For å kunne finne ut av vekstpotensialet, trenges et prosjekt med en varighet av minst 4 år, da gresset er flerårig. Det faktum at nåværende prosjekt varer kun til februar 2008 innebærer at det må skaffes til veie mest mulig resultater vedrørende fordeler og ulemper ved bruk av strandrør før dette tidspunkt, slik at en kan vurdere videreføring av prosjektet. Sverige og Finland har gjort en del arbeid på området gjennom 20-30 år. Den første aktiviteten i prosjektet var en rundreise til forskningsinstitutter i Nord-Sverige, arrangert av Bo Lundmark fra Glommers Miljöenergi AB.

For ytterligere opplysninger, kontakt forsker Ross Wakelin
tlf. 76 96 53 63

Hele nettstedet

Nettstedskart
Utskriftsvennlig side