Samisk perspektiv i kommunesektoren

Kartleggingen konsentrerer seg om de sektorene der lovverket er sterkest. Det gjelder opplæring i barnehage og grunnskole, språkservicen fra kommunen i og på samisk, helse og sosialområdet og kommuneplanarbeidet.

Kartlegging i 8 kommuner
Følgende fem kommuner i forvaltningsområdet er med i kartleggingen: Guovdageaidnu suohkan-Kautokeino, Deanu gielda-Tana, Gáivuona suohkan-Kåfjord, Divtasvuona suohkan-Tysfjord og Snåase Tjielte-Snåsa. Utenfor forvaltningsområdet er Alta, Nordreisa og Tromsø med.

www.flickr.com

Innenfor eller utenfor forvaltningsområdet har stor betydning
I forvaltningsområdet har innbyggerne rett til å bruke samisk språk/få informasjon på samisk i møte med kommunen og andre offentlige organ. I grunnskolen undervises det etter rammeplanen Kunnskapsløftet 2006 Samisk og elevene har individuelle rettigheter til opplæring både i samisk og på samisk. Barnehagetilbudet skal bygge på samisk språk og kultur. Kommunen skal sørge for at samiske pasienters behov for tilrettelagte tjenester blir vektlagt og det er rett til kirkelige tjenester på samisk. Rettighetene utenfor forvaltningsområdet er svakere.

Ingen har fullt ut et samisk perspektiv
Studien viser at ingen av kommunene i utvalget fullt ut har lagt til grunn et samisk perspektiv i den kommunale virksomheten. Selv ikke i Kautokeino hvor hverdagsspråket er samisk.Graden av fornorskning i kommunen er en viktig bakgrunnsfaktor for i hvilken grad samiske hensyn eller perspektiv er lagt til grunn.

Undervisning sterkest lovregulert
Undervisning i og på samisk har sterkest lovregulering. I Kautokeino får alle elevene opplæring i samisk og storparten også på samisk. For de andre kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk er det langt igjen til at samisk og norsk er likestilt. I Snåsa står samisk språk svakest, der færre enn 10 elever får undervisning i samisk første språk.

I Tromsø og Alta er det egne samiske klasser som også får undervisning i og på samisk, opprettet etter initiativ fra foreldre.

Ulik praksis i helse og omsorg
Praksisen i helse og omsorgsektoren framstilles noe ulikt mellom kommunens informanter og informanter fra «brukersiden». Kommunen mener de legger til rette men det oppleves ikke alltid slik fra brukernes side. Manglende personell med samisk kompetanse er en utfordring for de fleste kommunene, selv i forvaltningsområdet.

Usynlig i overordnede planer
Samisk er lite til stede i de overordnede planene. Mange av kommunene i forvaltningsområder har dårlig utviklet plansystem og er i gang med å utarbeide nye kommuneplaner. Flere kommuner har egne «samiske planer» og de samiske spørsmålene synes kanalisert hit.

Barrierer for et samisk perspektiv:

• Økonomi. Kommunene mener at tospråklighetsmidlene langt fra dekker merkostnadene ved å være tospråklig kommune og ved å ivareta samisk perspektiv.
• Tilgang til personell med samisk kompetanse og fagkompetanse
• Kunnskap og holdninger, både innad i kommunen (blant politikere og administrasjon og i befolkningen) og i møte med staten
• Om det er etablert samiske institusjoner utenfra i kommunen (Sametinget, media, undervisning, kulturinstitusjoner og andre møteplasser osv.) styrker det et samlet samisk miljø
• Manglende samarbeid/samordning på statlig nivå fører til uklar ansvarsfordeling

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har initiert og betalt for kartleggingen.

Hele kartleggingen kan leses her:

Rapport 2012:5 Norut Alta-Áltá: Kartlegging av samisk perspektiv i kommunesektoren

Av: Elisabeth Angell, Áila Márge Varsi Balto, Eva Josefsen, Paul Pedersen og Vigdis Nygaard