Praksis og fagbrev viktigst

This news article is published in Norwegian language only.

En ny rapport fra Norut Alta-Áltá kartlegger behovet for kompetanse og rekruttering i norsk fiskeforedlingsindustri.

Fokus har vært på både den eksisterende kompetansesituasjonen i bedriftene samt kompetansebehovet i framtiden.

Foto: Svein Reppe

I rapporten Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien er det særlig lagt vekt på hvordan bedriftene forholder seg til utenlandske medarbeidere.

Framtidige behov

Praksis og fagbrev er de kvalifikasjonene som er mest ettertraktet når bedriftene innen fiskeforedling skal rekruttere nye medarbeidere.

Hele 60 prosent av bedriftene vil rekruttere medarbeidere med praksis og nesten 50 prosent av bedriftene ønsker nye folk med fagbrev de nærmeste årene.

Utfordringen blir imidlertid om bedriftene greier å få tak i folk nok, med den kompetansen som trenges.

Holdninger er viktig

Undersøkelsen viser at evne, vilje, praksis og interesse for næringa er viktige holdninger som bedriftslederne etterspør når de skal rekruttere nye medarbeidere.

Avhengig av utenlandsk arbeidskraft

Videre viser undersøkelsen at om lag 1/3 av de som jobber innen fiskeforedlingsindustrien har utenlandsk bakgrunn, og at størstedelen av disse er fast ansatt.

Bedriftene ser aller helst at de kan rekruttere medarbeidere lokalt, men det greier de ikke. Knappe 40 prosent av bedriftene rekrutterer vanligvis arbeidskraft lokalt til produksjonen og i underkant av 30 prosent rekrutterer vanligvis fra utlandet.

Bedriftene er altså avhengig av utenlandske medarbeidere i produksjonen.

Rekruttering gjennom nettverk

Nettverksrekruttering er den viktigste rekrutteringskanalen. Ansattes nettverk benyttes aktivt.

Til stillinger i produksjonen er ansattes nettverk like viktig som bedriftens nettverk. Ved rekruttering av utenlandske medarbeidere er ansattes nettverk den suverent viktigste rekrutteringsmåten.

Nettverkene går over store geografiske avstander, både innenlands og utenlands.

Bred forståelse av kompetanse

Når en tar utgangspunkt i formell kompetanse, så er størstedelen av de ansatte i fiskeforedlingsindustrien enten ufaglært eller har noe videregående utdanning (totalt 72 prosent). 21 prosent har fagbrev og 7 prosent har høyere utdanning.

De som er ufaglærte jobber i første rekke i produksjonen mens de med høyere utdanning jobber i administrasjonen. Dette er i tråd med vanlige oppfatninger om denne sektoren.

I dette prosjektet dekker begrepet kompetanse mer enn formell kompetanse. Det er altså lagt til grunn en bred forståelse av kompetanse der også kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger trekkes inn.

Datagrunnlag

Undersøkelsen er basert på en spørreundersøkelse blant medlemsbedrifter i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL), fra hele landet.

I tillegg er det gjennomført intervju med kunnskapsrike personer med ulike ståsteder i fiskeindustrien.

Prosjektet er gjennomført fra september 2010 til januar 2011.

Kompetanserapporten

Her finner du rapporten:

Kompetansebehov og rekruttering i fiskeforedlingsindustrien- med fokus på utenlandsk arbeidskraft.

Du kan også laste ned en oppsummering av de viktigste funnene fra rapporten her.

Rapporten er blitt til i samarbeid mellom forskere fra Norut Alta-Áltá og Norut Tromsø.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) har finansiert prosjektet. Rekrutterings- og kompetanseprosjektet ”Sett sjøbein” tok initiativ til prosjektet og har vært kontaktpunktet for oppdraget.

Kontaktpersoner

Elisabeth Angell, Norut Alta- Áltá

Marit Aure, Norut Tromsø

Per-Arne Emaus, Norut Alta- Áltá