Ny forskning om arbeidsgiveravgift

En ny forskningsrapport fra Norut Alta tar for seg ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Foto: Svein Reppe

Arbeidet er utført på oppdrag fra Landsdelsutvalget.

Utgangspunktet for arbeidet er at EUs regionalpolitikk skal revideres for perioden 2014-2020. Rapporten "Problemstillinger om differensiert arbeidsgiveravgift i nord" gjennomgår aktuell litteratur om differensiert arbeidsgiveravgift (DA) og drøfter målet med ordningen samt kostnadene ved DA.

Rapporten inneholder også en analyse av demografiske og næringsmessige utviklingstrekk de siste 20 årene for LU-området, samt en drøfting av hvor robust en differensiert arbeidsgiveravgiftordning er.

Utfordringer i nord
Rapporten peker på at målet for norsk distrikts- og regionalpolitikken har siden midt på 1970-tallet vært ”å bevare bosettingsstrukturen,” og at dette målet fortsatt gjelder gjennom at ”alle skal ha reell fridom til å busetje seg der dei vil.”

Det kommer fram at landsdelen har en stor andel mindre distriktsregioner der mange henger etter landet for øvrig i befolknings- og næringsutvikling, til tross for oppgangstider i landet totalt sett.

Denne strukturen reiser utfordringer i nordlige regioner mht. befolkningsstruktur, rekruttering og kompetanse for å ta ressursene og mulighetene i bruk.

Viktige virkemidler
I et slikt perspektiv blir regionalpolitiske virkemidler viktige for å skape vekstforutsetninger for næringsliv og bosetting i mange distriktskommuner med behov for vekstfremmende stimuleringstiltak.

Virkemidlene som brukes dreier seg i stor grad om å stimulere til næringsvekst og sysselsetting, for dermed indirekte å påvirke bosettingen. Differensiert arbeidsgiveravgift er det største og mest kostbare virkemidlet. Rapporten indikerer at dette er et virkemiddel som fortsatt er viktig i flere deler av landsdelen.

Samtidig pekes det på at differensiert arbeidsgiveravgift er et generelt virkemiddel, med de fordeler og ulemper slike virkemidler har. Fordelen er at de går til alle som oppfyller kriteriene som stilles. Generelle virkemidler er ofte enkel å forvalte og enkle å tilpasse seg, og begge parter sparer tid og krefter på administrasjon.

Ulempene som blir trukket fram med generelle virkemidkler er at disse blir dyre fordi ”alle” får, også de som ”ikke trenger” støtten. Det kan også medføre at betydningen av støtten reduseres fordi den ”smøres utover” til mange.

Kontaktperson er Elisabeth Angell.

Search web-site

Sitemap
Printerfriendly page