Norut inn i ny tid

I staben sin har Birgit Abelsen snart åtte forskere med doktorgrad. Det gjelder å være beredt når oljeselskapene ringer.

FORSKNING TIL FOLKET: Norut Alta er et ideelt aksjeselskap og et resultat av en fusjon gjennomført i 2003. Instituttet er ett av 12 regionale forskningsinstitutt i Norge. Blant de 14 i staben som driver med forskning, er 8 kvinner og 6 menn. Med seg på bildet har daglig leder Birgit Abelsen fått (f.v.) Inger Sætermo, Stig Karlstad, Ivar Lie og Per Arne Emaus. Foto: Vidar Kristensen, Altaposten.

- Hvis vi ikke er på hugget og viser næringslivet at vi duger, velger de noen andre. Da forsvinner finansieringen. De siste årene er vi heldigvis blitt valgt av både Statoil og Eni. Disse oppdragene, sammen med flere andre prosjekter, har gjort at de ansatte i Norut Alta har utvidet sin kompetanse betraktelig, forteller Abelsen, forsker og daglig leder for forskningsinstituttet.

Med 15 ansatte i 13,5 forskerstillinger er organisasjonen uhyre effektivt skrudd sammen. De okkuperer en hel avdeling i Kunnskapsparkens tredje etasje - men server så mye mer enn bare Alta.

Må konkurrere
- Vi konkurrerer i et beinhardt oppdragsmarked om offentlig utlyste prosjekter eller prosjektmidler. De aller fleste prosjekter som gjennomføres har forankring i Finnmark eller Nord-Norge. Sammenliknet med andre regionale institutter har vi en høy andel prosjekter som er finansiert av næringslivet, opplyser Abelsen.

- Det er en myte at vi sitter på rumpa med statlig lønn og forsker på det vi har lyst til. Virkeligheten er en helt annen. Vi får betalt for å gjøre konkrete forskningsjobber, og det er det vi skal leve av. Det er en kamp å få budsjettene i havn hvert eneste år, legger hun til.

I fjor forsket Norut Alta for nesten 14 millioner kroner.

De får en årlig basisbevilgning fra Forskningsrådet. I 2010 var denne på to millioner kroner. Resten må de skaffe selv. I 2010 betalte det offentlige for forskningsoppgaver verdt fem millioner kr, mens næringslivet bidro med i overkant av tre millioner kr. I tillegg konkurrerte de til seg tre millioner fra Forskningsrådets programutlysninger.

- For øyeblikket er vi ganske godt dekket opp, ettersom vi har drøyt 20 prosjekter gående parallelt. Vi har faktisk så mye å gjøre at vi ønsker å ansette flere forskere, opplyser Abelsen.

- Hva skal til for å bli forsker på dette nivået?

- I bunnen må man minst ha en samfunnsvitenskapelig orientert mastergrad, men vi ansetter helst folk med doktorgrad.

Fullt på høyde
Det er imidlertid ikke så enkelt i Alta. Løsningen har vært å stimulere egne ansatte til videreutdannelse. Det har ført til at Norut Alta i dag har fem forskere med doktorgrad og tre som er i gang med doktorgradsprosjekter.

- Min påstand er at vi faglig er fullt på høyde med andre regionale forskningsinstitutter, sier Abelsen, som overtok som sjef da Sveinung Eikeland ble høgskolerektor.

Idèen med forskning er å bringe fram ny kunnskap, for deretter å dele den med andre. Slik Norut gjør i sin omfattende forskning på følgene av Snøhvit og Goliat.

Gassens ringvirkninger
Instituttet har for eksempel en studie på ungdom der de har samlet inn data i 2005, 2008 og nå i 2011, i tre kommuner i Finnmark. Spørsmålet til elevene i videregående skole er "Hvordan ser du på det å bo i Finnmark, og i hvilken grad påvirker økt petroleumsaktivitet dine valg".

- Dette er et langvarig forskningsprosjekt, der oljeselskapene kan nytte kunnskapen til å påvirke ungdommenes utdanningsløp. Det er utfordrende og interessant faglig for oss, men ikke minst også viktig økonomisk, sier Abelsen.

- Blir dere foretrukket fordi dere er fra regionen?

- Nei, vi konkurrerer med mange andre. Pris er bare en liten del av anbudet, viktigere er det at vi kan presentere et godt opplegg og høy kvalitet. Og det kan vi, fordi staben er så kompetent og oppdatert på lokale forhold, fastholder Birgit Abelsen.

Seks kjappe til Birgit Abelsen
- Hvilken motbakke har vært verst?
- Det er alltid en utfordring å balansere budsjettene når de faste kostnadene er så høye. Det er tungt å svelge at det ble innført skatt på overskudd.

- Hvilken glede har vært størst?
- Det er alltid morsomt å få store oppdrag som er langsiktige og gir mulighet for å bygge ny kunnskap.

- Hva er Noruts største utfordring i dag?
- Å vinne nok anbud til at alle har jobb til enhver tid.

- Hvilket forhold har dere til lokalt næringsliv?
- De er en del av vår forskning, men vår kompetanse etterspørres i liten grad lokalt.

- Hvilket forhold har dere til det offentlige?
- Derfra kommer våre viktigste oppdragsgivere.

- Hvor går firmaet videre?
- Vi kan ikke vokse oss kjempestor i vår lille region, men jeg håper vi får enda mer petroleumsforskning.

Denne saken er publisert med tillatelse fra Altaposten, og inngår i en reportasjeserie om kunnskapsbedrifter i Alta.

Search web-site

Sitemap
Printerfriendly page