Boligmangel i distriktene

Boligområde i Vardø. Foto: Vigdis Nygaard

Man skulle tro at nedgangen i befolkningstallet fører til at det er rikelig med tilgang på boliger til de som vil bosette seg utenfor pressområdene. Men så enkelt er det ikke, viser en ny rapport fra forskningsinstituttet Norut Alta.

Ofte er mangel på hensiktsmessige boliger, for leie eller kjøp, en hindring både for bedrifter som trenger arbeidskraft og kommuner som ønsker seg bosetning.

Kostnadene ved å bygge egen bolig er omtrent den samme i Vardø og Oppegård, likevel er det ingen som våger å ta en slik sjanse i Vardø. Ønsker du å bygge en bolig i distriktene, tar du en stor økonomisk risiko hvis du av ulike årsaker må selge etter kort tid. Du vil neppe få igjen pengene du har investert i boligen.

Foto: Vigdis Nygaard

Kjøper du en brukt bolig i distriktene, kan du muligens få noe for en billig pris, men kanskje ligger ikke boligen på rett sted, kanskje er den ikke tilpasset dine behov og familiestørrelse, kanskje må du pusse opp. Drømmehuset eller småbruket brukes kanskje som feriested og eieren vil ikke selge.

Utfordringer for kommunene

Små kommuner som ønsker tilflytting utenfra, har ofte ikke passende boliger å tilby. Dette kan synes som et paradoks da de fleste små kommunene har hatt befolkningsnedgang og hus står tomme. Likevel er det ofte en mismatch mellom de boligene som tilbys og det som tilflyttere ønsker seg. Markedskreftene fungerer dårlig på små steder med liten boligomsetning.

Boligmarkedet blir særlig en utfordring når små kommuner opplever et ekspanderende næringsliv og det ikke finnes gjennomgangsboliger for tilflyttere. I slike tilfeller er det viktig at kommunen og næringslivet spiller på lag for å løse utfordringene, og at aktørene har god kunnskap om ulike statlige virkemidler i boligpolitikken. Uten en god boligstrategi kan distriktskommuner fort oppleve at boligmarkedet blir et hinder for både befolkningsutvikling og næringsutvikling.

Rapporten En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkederanalyserer situasjonen i om lag halvparten av landets kommuner. De 217 kommunene kan sies å ha små, usikre boligmarkeder.

Rapporten består av to hoveddeler. Den første delen er en analyse av primært statistiske data om boligmarkedet i de 217 kommunene og landet for øvrig. Formålet med den statistiske analysen er dels å gi oversikt over kjennetegn ved boligmarkedet i små, usikre boligmarkeder, og dels belyse sammenhenger mellom boligmarked, befolkningsutvikling og sysselsetningsutvikling.

Den andre delen er en kvalitativ analyse av åtte case‐kommuner. Kommunene Vardø, Lierne, Sande, Rollag, Vinje, Herøy, Meløy og Odda er valgt ut i fra ønsket om variasjon med hensyn til geografi, størrelse og ulik omsetningsverdi på boliger, men det er også lagt vekt på å få fram ulike måter kommuner kan jobbe på.

Kommunal- og regionaldepartementet har vært oppdragsgiver for prosjektet. Husbanken og Distrikssenteret har deltatt i referansegruppen i løpet av arbeidet med rapporten.

Forskningsrapport

En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder

Kontaktperson

Prosjektleder Vigdis Nygaard, Norut Alta

Hele nettstedet

Nettstedskart
Utskriftsvennlig side